Vil avvikle testing i England
Forskning i engelsk grunnskole viser at det ikke finnes bevis for at den nasjonale testingen av elevene gir bedre resultater. Den engelske lærerorganisasjonen, The National Union of Teachers (NUT), mener testingen bør avvikles.
Barns leseferdigheter har knapt bedret seg i løpet av de siste 55 årene til tross for at regjeringen har brukt 555 millioner pund (over 6 milliarder norske kroner) på en nasjonal strategi for å bedre leseferdighetene, er en av konklusjonene i en forskningsrapport, nylig publisert i avisa Times Educational Supplement (TES). Rapporten er en delrapport i det største forskningsprosjektet på 40 år innen grunnopplæringen i England.
Testsystemet ble lansert som en av de største suksesshistoriene i Labours første regjeringsår. Det skulle endre lærernes måte å undervise på og slik heve elevenes ferdighetsnivå.
Forskning viser nå at påstandene ikke holder.
Særlig kritisk er en rapport ført i pennen av professor Peter Tymms og Christine Merell ved Universitetet i Durham. De har sammenlignet testresultatene helt tilbake til 1948 og sier at nivået i skriving har vært konstant siden da. "De 550 millionene pund som blir brukt på den nasjonale lese- og skrivestrategien har knapt hatt noen innvirkning på lesing", heter det i rapporten som anbefaler å droppe de nasjonale testene og heller prøve ut pilotprosjekter og rette større oppmerksomhet mot funn i forskning. Det bør også rettes større fokus på dem som strever med å lese, mener de.
En annen delrapport utført av professor Wynne Harlen ved Universitetet i Bristol konkluderer også med at det er ikke belegg for regjeringens erklæring om at testing hever nivået. Hun mener testing kan føre til at lærere oppmuntres til å undervise slik at elevene mestrer testen, såkalt "teaching to the test", framfor å bygge opp en dypere forståelse hos elevene. Hun er kritisk til at testingen med forberedelser binder opp hele fem uker i skoleåret. Testingen innsnevrer læreplanen og demotiverer svake elever og resultatene er heller ikke pålitelige, uttaler hun. Harlen sammenligner det engelske testsystemet med testing i Frankrike, Sverige, Skottland, New Zealand og Wales som bruker testingen mer diagnostisk framfor å måle nivå og mener dette er en bedre måte å bruke tester på. Hun anbefaler å sjekke nasjonale standarder ved å teste et lite utvalg elever på en større del av læreplanen hvert år og bruke en moderat lærervurdering for å finne ut hvor hver enkelt skole står.
Må forandres radikalt
Kritikken til tross, forskerne tegner et positivt bilde av engelsk skole, barna liker seg på skolen og får med seg mye lærdom. "En typisk elev som begynner på skolen når han er 6 år, har et liv på skolen med høy kvalitet, lærer å lese godt og har det fint sammen med medelever", sier forskerne.
Professor Robin Alexander ved Universitetet i Cambridge og forskningsleder for undersøkelsen, skriver at funnene nå er så entydige at det er vanskelig å motsi at det nasjonale testapparatet snart må forandres radikalt.
Utdanningsministrene i England har derimot sagt at testingen må fortsette i sin nåværende form. En talsmann for departementet skal ha sagt til TES at nivået i lesing aldri har vært høyere enn i 2007 og har økt med 17 prosent siden 1997. Men i statsminister Gordon Browns første utdanningstale kom det likevel et hint om en mulig reform.
Den engelske læreorganisasjonen The National Union of Teachers (NUT) sier at elevenes framgang i lesing ville vært større dersom lærernes vurderinger var blir respektert. NUT mener også at rapportene viser at testsystemet bør avvikles.
Hovedkonklusjonene i rapportene:
Ingen bevis for at testing hever nivået.
Ingen vesentlig endring i elevenes leseferdigheter siden 1952 til tross for at regjeringen har brukt over 6 milliarder kroner på en nasjonal lesestrategi.
Det nåværende testapparatet kritiseres for å være utilstrekkelig da det utelater grunnleggende områder i læreplanen og gir upålitelig informasjon.
Elevenes læring innsnevres ved testing. Men elevene trives og de får mye ut av skoletiden.
Internasjonale målinger sier at engelske grunnskoleelever har blitt bedre i matematikk de siste 12 år, mens engelskkunnskapene ikke er bedret.