Veiledninger til Kunnskapsløftet på nett

Utdanningsdirektoratets arbeid med å utvikle veiledningene er budsjettert til 17 millioner kroner. Veiledninger for resten av fagene vil være klare våren 2010. Veiledningene legges ut på nettstedet www.skolenettet.no/veiledninger

– Vi vet at det har vært mye frustrasjon og diskusjon blant lærere i forhold til hvordan målene i læreplanene i Kunnskapsløftet skal tolkes. Lærere har lenge etterlyst mer støtte i sitt daglige arbeid. Det er årsaken til at vi ga Utdanningsdirektoratet i oppdrag å lage veiledninger til læreplanene, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell til Utdanning og legger til:

– Det som har vært viktig for oss, har vært å finne den rette balansegangen mellom styring og handlingsrom. Lærerne har ønsket klarere styring og bedre støtte i sitt forberedelsesarbeid og i arbeidet med lokale lærerplaner. Noen mener veiledningene burde kommet for flere år siden. Det er kanskje riktig, men nå kommer de i alle fall, sier Solhjell.

Tre fag først ut

– Veiledningene er laget av lærere og fagpersoner og noen lærere har fått anledning til å prøve dem ut. Prosessen har vært krevende fordi vi har ønsket å sikre kvaliteten. Samtidig kan det være greit at tre veiledninger prøves ut av flere lærere før vi ferdigstiller alle, sier Solhjell.

Han er godt fornøyd med veiledningen for matematikk som legges ut mandag 15. juni og han håper mange lærere vil gå inn på nettet og teste den ut. Samtidig understreker han at veiledningene ikke er noen fullstendig gjennomgang av alle mål i læreplanene.

– Veiledningene viser eksempler på hvordan læreplanene i de ulike fagene kan tolkes og settes ut i praksis. De er ikke en fullstendig gjennomgang av hele læreplanen, bare utvalgte deler. Veiledningene er ment som hjelp og inspirasjon i det lokale arbeidet. Men skoler er ikke pålagt å følge dem. Fortsatt skal skolene ha lokal frihet, sier Solhjell.

Skal knyttes til vurdering

– Ja, gjennom veiledningene prøver viser vi hva som er kjennetegn på måloppnåelse i ulike fag og hva elevene bør kunne. Men det er viktig å understreke at veiledningene bare inneholder eksempler. Arbeidet med nytt vurderingssystem er stort og omfattende og det kommer vi til å bruke tid på. Nå er utprøvingsprosjektet som de 77 skolene har deltatt i avsluttet. Utdanningsdirektoratet sendte i begynnelsen av mai sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet, blant annet forslag til endringer i vurderingsforskriften. Både forslaget til endringer i forskriften og erfaringer fra utprøvingsskolene vil vi nå gå inn i.

– Jeg vil ikke varsle noen stortingsmelding om vurdering nå. Men vi kommer i alle fall til å ha en bred gjennomgang av hele vurderingssystemet i skolen. Forskning viser at det som fremmer elevers læring er systematiske og konkrete faglige tilbakemeldinger, ikke ris og ros. Det å få på plass et godt vurderingssystem med kjennetegn på måloppnåelse er en viktig oppgave. Derfor kreves det tid. Men samtidig vil et slikt system føre til at vi slipper å ty til mer lettvinte løsninger som å innføre karakterer i barneskolen, sier Solhjell.

Mindre byråkrati

– Nye veiledninger og et nytt vurderingssystem er noe lærerne etter hvert skal ta i bruk. Samtidig etterlyser lærerne mindre byråkrati og dere har nedsatt et tidsbruksutvalg. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker at det er viktig at vi ikke bare pålegger lærerne nye oppgaver nå, men at vi går igjennom rapporten fra tidsbruksutvalget som skal være klar i august.

– Jeg varsler heller ingen stortingsmelding på dette feltet nå, men det som i alle fall er sikkert er at vi skal ha en bred gjennomgang av alle lærerens oppgaver, der målet er å avskaffe unødvendig byråkrati og rydde tid til lærerens viktigste oppgave, som er elevenes læring, sier Solhjell.

Andre fag i 2010

Alle veiledningene er utarbeidet med bakgrunn i stortingsmeldingen "Kvalitet i skolen". Her slår det fast at mange skoler og kommuner trenger hjelp og støtte til det lokale arbeidet med læreplaner. De siste veiledningene i fag kommer våren 2010. Det gjelder naturfag, samfunnsfag, engelsk, fremmedspråk, finsk som 2. språk, samisk som 1. språk, samisk som 2. språk, morsmål for språklige minoriteter og grunnleggende norsk for språklige minoriteter.