To rådgiverstillinger på 1000 elever

På skrivebordet hjemme har rådgiver Aud Dyrdal samlet bunker av stortingsmeldinger, utredninger, lover, forskrifter og instrukser. Møysommelig har hun streket under alt som inneholder noe om rådgivertjenesten helt tilbake til midten av 1960-tallet.

– De politiske dokumentene understreker rådgivers viktige rolle. Men tiden en rådgiver har per elev er uendret. Verken myndighetene eller lærerorganisasjonene har tatt tak i dette. Rådgivers arbeid er uteglemt, sier Dyrdal, som er tilsatt ved Romsdal videregående skole i Molde.

– Senest i 2004 gikk stortingskomiteen inn for å styrke rådgivertjenesten. Hvordan har de tenkt å gjøre det uten ressurser, spør Dyrdal og fortsetter:
– Jeg er lei av at rådgiverne får skylden for frafall, omvalg, manglende læreplasser og bortvalg uten at noen interesserer seg for vår arbeidssituasjon, sier hun.

Fagkunnskap og menneskekunnskap
Selv om Dyrdal har hovedfag i yrkespedagogikk og tilleggsutdanning i veiledningspedagogikk, kan hun gjerne tenke seg faglig påfyll.

– Når døren går opp på mitt kontor, kan det komme inn en elev som lurer på om han skal bli flymekaniker eller velge medier og kommunikasjon. Men det kan like gjerne være en elev som har behov for støtte og veiledning angående rusproblemer, selvmordstanker, dødsfall i familien, økonomiske problemer, mistrivsel på hybelen, vanskelige forhold i klassen eller i familien. Vi rådgivere må være i stand til å takle situasjonen der og da. Da trengs både fagkunnskaper og menneskekunnskaper. I tillegg må vi vite hvor grensen går for egen kompetanse og hvor det er mulig å få ytterligere hjelp, sier Dyrdal.

Etter at Reform 94 ble innført, tar videregående opplæring imot nesten 100 prosent av elevene. Lovfestet rett til videregående opplæring har ført til en mer sammensatt elevgruppe enn tidligere, sier Dyrdal og gir et kort innblikk i en rådgivers hverdag:

– De fleste elever i yrkesfag går to år på skole og er to år i lære. Men muligheten til å velge avvik fra normalmodellen og fleksible opplæringsløp gjør rådgivers arbeid mer krevende. Noen elever tar ut retten til videregående opplæring over fem eller seks år med ulike varianter av skole og læretid. Noen sikter mot kompetanse på lavere nivå og følger en opplæringskontrakt. I tillegg har vi yrkesfagelever som tar allmennfaglig påbygning og som skal ha råd om studietilbudet på høyskoler og universiteter, sier Aud Dyrdal.

Oppfølgingstjenesten
Rådgiverne har også ansvar for veiledning i dialog med oppfølgingstjenesten.

– Ingen får avbryte utdanningen sin før de har snakket med en rådgiver. En kombinasjon av skole og praksisplass i samarbeid med Aetat er det optimale for mange elever, samt at praksisplassen på sikt kan gjøres om til lærekontrakt, sier Dyrdal.

Rådgiverne har også ansvar for elever tatt inn på særskilt grunnlag. På Romsdal videregående skole utgjør de 10 prosent.

– Rådgiveren er den som tar hånd om både søknads- og inntaksprosessen og dette arbeidet er tidkrevende. Det høye tallet skyldes at de fleste velger yrkesfaglige studieretninger. For å gi dem et tilfredsstillende tilbud, bruker jeg mye tid til oppfølging i samarbeid med kontaktlærer, avdelingsleder, foresatte og pedagogisk-psykologisk tjeneste, sier Dyrdal.

Voksenopplæringsreformen har også ført til at voksne tar kontakt med rådgiver med ønske om å vende tilbake til videregående opplæring, for eksempel etter et avbrudd.

– Voksne etterspør karriereplanlegging i et lengre tidsperspektiv, forteller hun.
Dyrdal nevner også informasjon om reglene for lån og stipend i Lånekassen som et arbeidskrevende område.

Nei til delt rådgivertjeneste
Utdanningsmyndighetene har de siste årene satt i gang en rekke forsøksprosjekter i rådgivertjenesten, som ”Bevisste utdanningsvalg,” ”Delt rådgivertjeneste”, ”Programfag i ungdomsskolen” og ”Frafallprosjektet”.

– Alt dette dreier seg om rådgivers lovpålagte oppgaver. Derfor føles det som en kritikk av jobben vi gjør, sier Dyrdal.

Hun legger til at næringslivet klager over for få søkere eller feil søkere til industri- og håndverksyrkene og at høyskolene klager over dumme og late studenter.

- Da tillater jeg meg å spørre hva myndighetene har gjort for å sette oss i stand til å gjøre jobben. Tidsressursen er uendret, ingen ny instruks er laget og muligheten til etter- og videreutdanning er elendig. Rådgiverne er overlatt til egenfinansierte studier på fritiden.

Aud Dyrdal mener elevenes omvalg og bortvalg har mange forklaringer. En av dem er manglende hensyn til yrkesfagelevenes førstevalg. En annen er manglende læreplasser, sier hun.

Dyrdal er skeptisk til delt rådgivertjeneste. Hun mener rådgivers oppgave er å se hele mennesket.
– Dersom rådgivertjenesten deles i to kontorer, hvilke elever tør da å stille utenfor døren til den sosialpedagogiske rådgiveren, spør hun.

Dyrdal er også skeptisk til rådgiver som karriereveileder. I likhet med leder i Elevorganisasjonen Halvard Hølleland synes hun yrkes- og utdanningsveiledning er et langt bedre begrep.

Hindrer frafall
– Med den stillingsprosenten de seks rådgiverne deler, oppfyller vi minimumskravet. Men jeg kunne gjerne tenkt meg mer tid til rådgivning, sier Bjørn Erik Aarøe, rektor ved Romsdal videregående skole.

– Med Reform 94 fikk skolene flere elever og flere med særskilte behov. Rådgiverne har et viktig ansvar for disse. Derfor har vi også etablert et spesialpedagogisk team på skolen som i noen grad kan avlaste rådgiverne, sier han.

For ytterligere å frigjøre tidsressurser, har han overført ansvaret for å gi elever i ungdomsskolen yrkesveiledning fra rådgiverne til skolens ledelse.
Skolen har dessuten prøvd ut en hospiteringsordning der elever fra ungdomsskolen kan velge å være en dag på et grunnkurs de ønsker å finne ut mer om.

– Tilbakemeldingene er gode. Vi ser dette som en smakebit på programfag i ungdomsskolen, sier han.

– Lovfestet rett til videregående opplæring har dessuten skjerpet kravet til skriftlig dokumentasjon fra rådgiver. Derfor har vi lagt vekt på opplæring innen ikt, sier Aarøe.

Romsdal videregående er også med i et prosjekt for å hindre frafall. I den forbindelse holdes det møter der både kontaktlærer, rådgiver, foreldre og skoleledelsen deltar.

Videregående skole er et frivillig tilbud, men rektor avviser blankt at han lar elever droppe ut.
– Elevens sosialpedagogiske behov må tas vare på. Vi gjør alt vi kan for at elevene skal fullføre et løp, for eksempel i en kombinasjon av arbeid og skole, understreker Bjørn Erik Aarøe.