Stort behov for språkkompetanse

- Det vil bli nok lærere neste skoleår. Problemene vil komme når faget innføres i full skala, sier han.

Torblå sier at avklaringen om at faget kun skal innføres fra 8. trinn høsten 2006, først kom for tre uker siden. Han tilføyer at det blir vanskelig for skolene å rekruttere nye lærere med språkkompetanse i trange budsjettider med nedskjæringer og ansettelsesstopp. Utfordringen blir å kvalifisere lærerne skolen allerede har, og som er interessert i å gjøre en ekstrainnsats for å skaffe seg ekstra språkkompetanse.

Lærerne vil lære
- Hos oss er flere lærere villige til å ta videreutdanning i spansk, men også i tysk og fransk, sier rektor Svein Rasmussen ved Froland ungdomsskole i Aust-Agder.
- Spørsmålet er hva kommunen kan stille opp med av ressurser og høgskolene av tilbud, slik at lærerne får utdanningen de ønsker å ta, tilføyer han.

Søknad om videreutdanning er sendt via skolekontoret til fylkesmannen, som igjen har gått ut med felles anbudsbrev til diverse høgskoler om tilbud i spanskopplæring. To uker før lærernes sommerferie stod saken i stampe i påvente av anbud.

- Lærerne og skolen burde fått beskjed før ferien om de får utdanning. Det er problematisk at reformen blir gjennomført i et så raskt tempo, sier Rasmussen.

Forhandler med høgskolene
Fylkesmannen i Aust-Agder har fått fullmakt til å forhandle fram opplæringstilbud i 2. fremmedspråk for lærerne i de to Agder-fylkene. De har til sammen fått 1,3 millioner kroner til kompetanseheving i faget.

- Vi satser både på fagkurs og fagdidaktiske kurs. Vi prioriterer grunnutdanning i spansk, og ber om tilbud på forkurs og utdanning av inntil 40 lærere, men også på påbygging av språkkunnskaper innen fransk og tysk, sier rådgiver hos fylkesmannen, Aud-Johanne Røren-Strand.

Samtlige kommuner har gjennomført kartlegginger i tre omganger for å finne hvilket behov skolene har. Røren-Strand tilføyer at det er en enorm utfordring for skolene å løse kompetansebehovet. Når obligatorisk 2. fremmedspråk innføres i full skala blir det for få lærere. Lærerne må videreutdannes. Kommuneøkonomien er dårlig og lærerstillinger kuttes - gjerne stillingene til nytilsatte lærere med kompetanse skolen trenger.

- Kan bli gøy
- Vi blir tvunget til å tenke nytt ved innføring av obligatorisk fremmedspråk. Det er spennende og kan bli gøy, sier grunnskoleleder i Sør-Odal, Åsne Stolpe. Fra neste år av vil kommunens eneste ungdomsskole tilby tysk og fransk som i dag, men i tillegg også spansk.

Spansktilbudet vil komme i stand ved at Sør-Odal ungdomsskole samarbeider med den videregående skolen om spanskopplæringen. Ungdomsskolen trenger økt kompetanse i fransk og vil videreutdanne én lærer. Kommunen vil også satse på kompetanseoppbygging i spansk.

Stolpe opplyser at seks nabokommuner samarbeider om videreutdanningstilbud til lærerne.
- Motivasjonen blant lærerne er det minste problemet, sier hun.

20 prosent frikjøp
Asker kommune i Akershus vil gi lærerne som tar grunnutdanning i 2. fremmedspråk 20 prosent frikjøp over to år. Spansk er prioritert og lærerne er ivrige etter å utdanne seg.
- Bare ved Borgen skole meldte fem lærere seg til spansk. Bare én lærer fra hver skole får delta, så her måtte det utvelgelse til, sier inspektør Eva Bente Drevsjø.

Allerede i dag tilbyr skolen både fransk, spansk og tysk som 2. fremmedspråk, og flertallet av elevene velger faget. Rådgiver i Asker kommune, Tone Guldahl, sier at dobbelt så mange lærere har søkt om grunnutdanning som de som får plass. Kommunen har fått 200.000 kroner til kompetanseløft i 2. fremmedspråk - men kunne ifølge Guldahl ha brukt dobbelt så mye.

Ulik satsing i Oslo
Mens enkelte Oslo-skoler sitter på gjerdet og venter med å innføre 2. fremmedspråk til neste høst, starter flere skoler allerede i år.

- Vi synes det er godt å være i forkant av reformen og starter allerede i høst, og da også med spansk. 97 prosent av våre elever velger 2. fremmedspråk allerede, og velger mellom tysk og fransk, sier assisterende rektor Siv Lande ved Nordberg skole.

Rektor Tore Fagerhus ved Hauketo skole vil derimot avvente det hele.
- Vi vil se hvordan læreplanen blir først og kurse lærerne i forhold til den. Skolen ser store utfordringer i å tilrettelegge 2. fremmedspråk praktisk slik at det kan tilpasses alle. Selv om mange elever starter med 2. fremmedspråk på 8. trinn, er frafallet stort, sier Fagerhus, som tilføyer at skolen er godt forspent med lærerkompetanse i tysk og fransk. Det blir ikke problematisk å tilrettelegge et obligatorisk tilbud.

Rektor Gro Nordstrand ved Haugerud skole vil også vente. Bare en tredel av elevene velger 2. fremmedspråk i dag. Mye av undervisningen må legges om for å tilrettelegge et språktilbud til alle.

- Det blir en utfordring. Lærerne har kompetanse i tysk og fransk. Vi mangler spansk, men har lærere som vil utdanne seg, sier Nordstrand.

Rektor Gro Mangseth sier at Skøyenåsen skole starter med obligatorisk 2. fremmedspråk til høsten i sammenheng med programfag. Skolen vil forsøke ut en modell der språkopplæringen får et bedre praktisk tilsnitt og slik blir mer attraktivt for alle. De fleste elevene ved skolen velger 2. fremmedspråk i dag, tysk eller fransk, som også blir tilbudet til høsten.

Store utfordringer i Nordland
Utdanningsforbundet i Nordland hører lærere rapportere om store utfordringer med å innføre obligatorisk 2. fremmedspråk i et langstrakt fylke med 44 kommuner der 40 prosent av skolene er fådelte. Utdanningsdirektør Anne F. Stenhammer ser derimot optimistisk på situasjonen.

- Dette skal vi klare. Vi må tenke at det er et gode for elevene å lære 2. fremmedspråk. Kompetansesamfunnet og globaliseringen er et faktum. Det er en forpliktelse overfor den oppvoksende slekt at ungdom i Nordland skal få samme goder som ungdom andre steder. Lærernes vilje og pågangsmot er avgjørende for innføringen, sier Stenhammer.

Nordland har fått 1,3 statlige millioner til kompetanseutvikling i 2. fremmedspråk. Ifølge utdanningsdirektøren er utdanningsmiljøene i Nesna og Bodø koblet inn mot kommunene og forsøker å skreddersy utdanningstilbud til lærerne etter bestillinger fra regionale kompetansekontor.

Stenhammer opplyser at sju kommuner med til sammen 13 skoler har søkt forsøk om å starte med obligatorisk 2. fremmedspråk til høsten med tre språkfag. Bodø vil også starte med 2. fremmedspråk på barnetrinnet.

- Den største utfordringen er å få til gode nettverk som fungerer. I kommuner med bare én ungdomsskole og med manglene språkkompetanse hos lærerne vil det være naturlig å knytte språkopplæringen mot videregående skole. Ved enkelte skoler kan det også bli aktuelt å gi språkopplæring via studio- og videokonferanser, sier Stenhammer, som peker på at skolene har bra digital kompetanse.

Stenhammer vedgår at innføringen av obligatorisk 2. fremmedspråk i en periode vil medføre stor utfordringer.
- En kommune som Værøy får få kroner å tilby lærere som ønsker ta en grunnutdanning i 2. fremmedspråk. Det er også slik at dersom lærere skal lære språk, må de møtes. Det gjelder også for elevene. Det koster penger, sier Stenhammer.