Stempler de nasjonale prøvene som et uetisk eksperiment
- Framgangsmåten ved innføringen av de nasjonale prøver er et etisk tvilsomt eksperiment. Testene er uferdige med usikker kvalitet og er uegnet som måleredskap, mener avdelingsoverlege og professor Elling Ulvestad.
Ulvestad peker på at en forutsetning for
at tester skal fungere, er at de måler det de skal, at de
anvendes riktig og at de benyttes på problemstillinger de er
utviklet for.
- Dersom disse forutsetninger ikke oppfylles,
vil testene gi misvisende resultater, uttaler Ulvestad, og trekker
paralleller til den medisinsk testing og forskning: Her vil en
forsker som konstruerer en test, men som ikke dokumenterer testens
egenskaper, aldri få testen anerkjent.
Tester som brukes innen medisin, psykologi,
sosiologi og naturvitenskap er derfor nøye utprøvd for
å dokumentere at de virkelig måler det de skal
måle.
- Det å foreskrive behandling på
basis av tester som ikke er evaluert med en akseptert metode, helst
av uavhengige eksperter, er å betrakte som en uetisk handling,
uttaler Ulvestad.
Forskere har advart
Ulvestad opplyser at han har forsøkt
å finne ut av hvorvidt de nasjonale testene er i stand til
å måle det de skal. I slutten av februar i år fant
han på Internett en ekspertvurdering som er en evaluering av
kvaliteten på de nasjonale prøvene fra våren 2004 og
er utarbeidet på bestilling fra Utdanningsdirektoratet.
I rapporten har en rekke kritiske bemerkninger
til prøvene. Gruppa anbefaler en grundig utprøving av
testene ut på forhånd blant et utvalg elever og evalueres
før de gjennomføres i stor skala.
Også fagmiljøene som har utarbeidet
prøvene, har kommentert ekspertevalueringen. Det blir
konkludert med at de nasjonale prøvene er under utvikling, og
at de ennå ikke er gode nok til at man kan stole på
resultatene.
Et uetisk eksperiment
- Konklusjonen betyr at våre barn er
deltagere i et gigantisk nasjonalt eksperiment. Konsekvensen av
dette forskningsprosjektet er det ingen som kjenner. Som forsker er
jeg bekymret for hvordan et slikt eksperiment kan settes i verk
uten at det er etisk klarert og offentlig debatter, uttaler
Ulvestad, og peker på at det i all eksperimentering med
mennesker skal foreligge et samtykke.
- Kan det være slik at Stortinget har
gitt generelt samtykke på vegne av alle foreldre? I så
tilfelle har de tiltatt seg en rettighet som ikke harmonerer med de
verdier som det samme Storting ønsker å forfekte innen
helsesektoren, skriver Ulvestad, og videre:
- Et sentralt spørsmål blir derfor
om foreldre er villig til å akseptere at offentlige instanser
skal kunne eksperimentere med og endatil lage profiler av deres
barn uten at de blir forespurt. Er dette mulig i et demokrati?
Ulvestad retter en flengende kritikk mot
Storting og regjering som har presset fram bruken av et uegnet
måleredskap, og også mot Utdanningsdirektoratet som har
hatt den overordnete styringen med utviklingen og
gjennomføringen av testene.
- Jeg tror at innføringen av de nasjonale
prøvene hemmer mer enn det fremmer norsk skole, og at
ettertiden derfor vil vurdere prosjektet som mislykket og
forfeilet, avslutter Ulvestad.