Skolepsykolog mener skolen produserer sosialklienter

Nebelung mener at en nullvisjon for frafall i videregående ikke er helt på jordet.

– Vi bør ha samme mål for videregående opplæring som for ungdomsskolen. Der er det svært få som slutter. Det er heller ikke de aller, aller svakeste som dropper ut av videregående, sier han til Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

– Skolen har blitt en belastning

Han peker på multifunksjonshemmede og ungdommer med for eksempel Downs syndrom.

– De fullfører alle som en. Problemet ligger ikke blant de svakeste, sier psykologen.

Etter utallige møter med elever og foreldre kan han fortelle at de aller fleste skylder på andre faktorer enn skolen.

– De gjør det til noe individuelt som kun handler om deres egen eller familiens utilstrekkelighet.  Skolen er riktignok et nødvendig onde man må igjennom, men ingenting er skolens feil. Elevene mislykkes; de er deprimerte og sinte, men de tilskriver ikke dette skolen eller  lærerne. De tar det fullt og helt på seg selv, sier han.

Selv om årsakene til frafall er komplekse, mener Nebelung at dersom skolen opplevdes som et meningsfullt fristed heller enn et nødvendig onde, ville mye vært løst. 

– Skolen har blitt en belastningsfaktor heller enn en støttefaktor for elevene. Som voksne kjenner vi godt til disse mekanismene: Vi kan slite med mye privat, men dersom jobben gir oss en opplevelse av verdi og mestring, tåler vi langt mer.

– Barn er ikke like

Han kaller frafallet på yrkes fag for «elefanten i rommet».

– Den norske skolen produserer sosialklienter. Det er et paradoks at de politiske partiene som jobber mest for å utjevne sosiale forskjeller, har skapt en skole som bidrar til det motsatte.

Ved forrige stortingsvalg valgte han ut fra partienes utdanningspolitikk, og leste alle partiprogrammene nøye.

– Det var en fortvilet beslutning å stemme Høyre, men de har en visjon for utdanningspolitikken som tross alt er nærmere virkeligheten og erfaringen enn hva venstresiden tenker.

Han tror ikke på teorien om at alle barn er like.

– Det fungerer ikke. Politikere skyver denne likhetsideologien foran seg. Mantraet er utjevning selv om erfaringen viser at barn er utrolig forskjellige, sier han.

Psykologen peker på at det er et kjempespenn i ferdigheter og interesser.

– Men når elevene møter de samme kravene, går det galt.

Flere valgmuligheter i ungdomsskolen

Han mener at frafall starter på barneskolen.

– Konsekvensen ser vi når elevene kommer på videregående, men elevenes opplevelse av lav verdi og mestringsfølelse startet langt tidligere.

Han mener det bør være større valgmulighet inne fagretning allerede på ungdomsskolen; fag som samsvarer mer med elevenes evner og interesser.