Savner nasjonalt fokus på klasseledelse

– Jeg savner et nasjonalt fokus på klasseledelse, som er lærernes håndverk, sier skolesjef Harald Sivertsen i Eid. Han tilføyer at skolene i kommunen gjør det bra på nasjonale prøver, og at han ikke er i tvil om at satsingen på klasseledelse en medvirkende årsak.

– Måten en lærer leder elevgruppene på, er nøkkelen til gode læringssituasjoner. Lærere som vet hvordan de skal håndtere elevene og som behersker det, får til mer læring, er Sivertsen overbevist om.

Samarbeid over kommunegrenser
Han tilføyer at Eid kommune har samarbeidet regionalt med andre kommuner i Nordfjord om klasseledelse. Nå vil man i hele Nordfjord-regionen satse langsiktig over flere år på skoleutvikling, der klasseledelse blir ett av hovedområdene.

– Vi har erfart hvor viktig det er å ha gode ledere i en klasse for å få til god læring. De lærerne som behersker klasseromsledelse, som er faglig flinke og i tillegg har lite fravær, oppnår de beste faglige og sosiale resultatene med elevene. Dette må vi ta lærdom av og videreformidle til både nye og litt eldre lærere, påpeker skolesjefen.

Mentorordning
Lærerne i regionen vil bli kurset i klasseledelse, der målet er økt bevissthet om hvordan styre en klasse. Problemstillinger som tas opp, er blant annet hvordan elevgrupper utvikler seg, og hva som er suksessfaktorene for å lykkes som klasseleder. En mentorordning der nye lærere følges opp av erfarne lærere er etablert, og den skal videreutvikles. Erfaring tilsier at det tar tid å utvikle en god lærer.

Målet med opplæringen er lærere som erobrer klasserommet og klasser som fungerer som et godt sosialt system.

– Et annet mål er at tilpasset opplæring skal skje innen fellesskapet i klassen. Det er avgjørende for god læring at læreren har faglig kunnskap, kan håndtere klassen og motivere og inspirere til innsats, sier Sivertsen
Det forundrer skolesjefen at mange kommuner ser ut til å satse ensidig på økt fagkompetanse blant lærerne for å bedre læringsresultatene.

– En må satse parallelt både på fordypning i basisfagene og på metodikk i klasseledelse, avslutter Sivertsen.

– Viktig for god klasseledelse
– En lærer må kjenne til prinsippene for gruppedannelse og bruke god tid i en ny klasse på å utvikle et godt sosialt mønster. En lærer må videre være en tydelig voksen som viser hvor skapet skal stå.

Dette er de to sentrale prinsipper for klassemiljøutvikling og klasseledelse, ifølge Anne Sofie S. Samuelsen. Hun har i en årrekke arbeidet som rådgiver ved Trøndelag kompetansesenter. I dag er hun leder av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for Nordmøre.

Må kjenne fasene
Samuelsen forklarer at studier av klasser viser at de under etablering gjennomgår utviklingsfaser på en planmessig og forutsigbar måte. En klasseleder må kjenne fasene og bruke den første tida i en ny klasse på å utvikle et godt sosialt mønster. Når klassen er etablert som gruppe, vil elevene teste ut om læreren er sterk nok til å håndtere gruppa. En lærer som har vektlagt og etablere gode relasjoner til elevene og som har innarbeidet fast regler der respekten går begge veier, vil ha mye å gå på når det gjelder å sette grenser.

Atmosfære av sikkerhet
– Min oppgave har vært å gjøre lærere oppmerksomme på hva de gjør i klaserommet for i neste omgang å kunne bedre praksisen, sier Samuelsen.
Hun påpeker at studier av gode klasseledere viser at de er bedre forberedt enn mindre dyktige klasseledere. De reagerer uten å stoppe undervisningen, de har i større grad oppmerksomheten rettet mot hele klassen, de kommer sjelden opp i situasjoner der de straffer uskyldige elever, de får overganger fra en oppgave til en annen til å gå fint, de har et godt overblikk over hva som foregår, de skaper en atmosfære av sikkerhet i klassen.

– Dette stiller krav til lærerne om at de mestrer og forstår gruppeprosesser, og at de kan analysere og handle i forhold til det som skjer i klasserommet. Det dreier seg om å reagere på strategisk riktig tidspunkt, timing, som regel i forkant av at uroen utvikler seg til å bli mer omfattende. Det dreier seg også om å tilpasse sine reaksjoner til hendelsen, som å henvende seg til elevene på en måte som de andre elevene finner rimelig og rettferdig i forhold til det som har hendt, sier Samuelsen

Hun tilføyer at hennes og andres erfaring er at ferdigheter i klasseledelse kan læres og utvikles gjennom tid.

– Spør man derimot lærere om de har fått opplæring i disse temaene i lærerutdanningen, er det få som svarer bekreftende. Dette burde vært sentrale tema i utdanningen og tema lærerne burde få veiledning i, påpeker Samuelsen.