Satsing på kvalitetsledelse i skolen

– Det har ikke vært mye oppmerksomhet omkring skoleledelse i Norge, og det er heller ikke forsket mye på dette området. Derfor er det viktig at vi nå tar tak i den utfordringen det er å være leder, sa Solhjell.
Kunnskapsministeren innledet nylig på et fagseminar om skoleledelse og sa at en moderne leder er en autoritet som elevene ser på som viktig. Lederen må også vise retningen skolen skal utvikles i. En nøkkelegenskap for en rektor er også evnen til å engasjere, inspirere og til å spre entusiasme.

Statsrådens program
Statsråden listet opp de feltene innen skoleledelse han nå vil at departementet skal konsentrere seg om:
Det å være rektor kan være en svært forskjellig jobb. På små skoler har vi en eneste leder, mens på større skoler er rektor en del av lederteam. Vi ønsker en diskusjon om det for å være skoleder bør være kompetansekrav ut over de krav vi har i dag. Vi må gå gjennom de utdanningstilbud vi har for skoleledelse og se på om vi må utvide tilbudene.
Og vi må ha en egen nasjonal forskning på skoleledelse.

Svensk skolelederutdanning
Utdanningssjef Janne Nylund fra Universitetet i Göteborg fortalte hvordan skolelederutdanningen var organisert i vårt naboland.
– I Sverige har vi i 30 år hatt en grunnutdanning for skoleledere, der tre elementer har stått sentralt: Demokrati, læring og kommunikasjon. Nå konsentrerer vi utdanningen om andre temaer, bl.a. myndighetsutøvelse og skolejus. Studiene varer i tre år, samtidig med at vedkommende er i jobb i skolen. Studiet fyller en tredel av arbeidstiden, fortalte Nylund.

Sverige er delt i åtte regioner, og i hver av disse er det en skolelederutdanning som er tilpasset forholdene i regionen. I utdanningen er det deltakerinnflytelse, der egen skole skal involveres. Målet med den nye rektorutdanningen er å ”slå i stykker” den gamle utdanningen, ved at en nå vil ha rektorer som er tydelige og modige.

I Sverige har en skoleleder sitt oppdrag direkte fra staten, til forskjell fra andre ledere i kommunene.
– Man tror at man kan styre skole ved hjelp av mål. I hverdagen er det en andre rasjonaliteter enn mål som gjelder. Målstyring står derfor ikke særlig sterkt, sa han.

Han kom også inn på Skoleverket som blant annet har som oppgave å inspisere kommunenes skoler.
– Disse inspeksjonene virker styrende Det handler om å gjøre det rette, lite om verdier. Rektorarbeidet går derfor mer og mer mot myndighetsutøvelse. En undersøkelse i Sverige har vist at 57 prosent av rektors tid går med til administrasjon, 19 prosent til personalkontakt, 14 prosent til planlegging, 6 prosent til elevkontakt og 4 prosent til elevhelsearbeid, sa Nylund.

Skolelederutdanning i Norge
Under seminaret ble det orientert om noe av den skolelederutdanning som foregår i Norge, ved Universitetet i Bergen, ved Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) og ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo (ILS). BI har også hatt et oppdrag for Oslo kommune ved at instituttet har vært involvert i kommunens skolelederopplæring.
Direktør Eva Lian i KS mente at fra KS’ ståsted er det to utfordringer i tilknytning til skoleledelse: Kommunenes evne til utvikling og nyskaping og kommunenes tilgang på og forvaltning av egen arbeidskraft. Hun mente at det ikke er hensiktsmessig å fjerne kravet om at en skoleleder må ha pedagogisk kompetanse, og skolen må se mer på sin egen rolle i lokalsamfunnet enn det man har gjort tidligere.

Utdanningsforbundets syn
Leder av Utdanningsforbundet, Helga Hjetland, sa i en kommentar at den managementstyringen som man ser i mange kommuner, ikke tjener skolen. Skolens samfunnsmandat er å gi de unge kunnskap, lærdom og dannelse. Skolelederen må ha kunnskap om pedagogikk og læringsprosesser, om styringsvilkår og rammevilkår og om skolens egenart og historie.

– Krav til skoleledere er tatt ut av Opplæringsloven, og Utdanningsforbundet mener at slike krav må inn i loven. Vi mener at pedagogisk utdanning og erfaring som lærer må være en forutsetning for den som vil bli skoleleder. Vi mener også at en skolelederutdanning bør ha en nasjonal standard. Mangfoldet vil bli ivaretatt gjennom de tilbudene innen skolelederutdanning de ulike høgskolene og universitetene gir.

Statens ønske
Statssekretær Lisbet Rugtvedt hadde oppfattet et entydig budskap om at det må satses mer på skoleledelse, både på praksisfeltet og på forskning.
– Vi har alvorlige utfordringer i norsk skole: svakt læringsutbytte, betydelige sosiale forskjeller, stort frafall i videregående skole, mye tid går til spille i timene og store utfordringer når det gjelder rekruttering av skoleledere. Vi ønsker oss en skole som er i kontinuerlig endring, som utvikler seg og tar opp i seg ny kunnskap. Vi må ha en skole med handlingsrom. Hvis vi ikke skal inn med mer statlig styring, må kommunene sannsynliggjøre at de greier sin del av oppgaven, sa Rugtvedt.

Det var Kunnskapsdepartementet som arrangerte seminaret. I tillegg til deltakere fra departementet var det invitert personer fra lærerorganisasjonene og fra institusjoner om gir utdanningen innen skoleledelse.