Oppvekstsentre avvikles

Løten var tidlig ute med å opprette oppvekstsentre hvor rektorene fikk ansvar for barnehage, skole og sfo. Ved kommunens fire barneskoler inngikk skolen i et oppvekstsenter.
– Vi innførte modellen i 1994. Dette var ledd i en større omstillingsprosess hvor trenden var å bygge ned de kommunale etatene og innføre en flatere organisasjonsmodell. Løten avviklet da skolekontoret, opplyser kommunens rådmann, Gaute Arneson.

Vakte oppmerksomhet
Kommunens driftsform med oppvekstsentre fikk stor oppmerksomhet. Ådalsbruk oppvekstsenter fikk i 2002 status som bonusskole. Det førte til mye besøk fra skoler og kommuner. De besøkende var særlig opptatt av at senteret gjennomførte så mange omfattende endringer på en gang. Lærerne fikk blant annet i 2001 en lokal lønnsavtale som ga noen ekstra lønnstrinn. Avtalen innebar at lærerne gikk med på å sette til side leseplikten. Lærere i full stilling bandt seg til å være på arbeidsplassen 34 timer per uke. 24 av timene var de sammen med elevene.

Rop om mer styring
– Særlig i de siste åra har oppvekstsentermodellen fått kritikk for å ha gått for langt, sier rådmann Arneson. Han forteller at samordning mellom skolene ble for dårlig. Skolene utviklet seg for fritt og ulikt. Dette var noe som ble påpekt fra kommunens ene ungdomsskole.
– Rådmannens funksjon som koordinerende instans ble for svak. Det oppsto et behov for en faglig koordinatorfunksjon i kommunen, sier rådmannen. Det kom et slags rop om å få skolesjefen tilbake.

Nasjonale prøver – en vekker
Resultatene fra fjorårets nasjonale prøve var ikke oppløftende for Løten-skolene. Det styrket kravet om at skolene måtte få konsentrere seg mer om basisoppgavene.

– Ble dere skremt av resultatene fra de nasjonale prøvene?
– Når vi skårer under landsgjennomsnittet, gjør det noe med oss, men det er for sterkt å si at vi ble skremt. Vi ser at vi har utfordringer, sier Arneson og forteller at ett tiltak har vært å ansette en kommunalsjef for oppvekst. Omorganiseringa av skole- og barnehagesektoren i kommunen er for øvrig del om en gjennomgående omorganisering av kommunen. Rådmannen understreker at kommuneadministrasjonen med tre tjenesteledere skiller seg fra den gamle ordninga med etatsjefstillinger. Kommunen fortsetter å være en såkalt ”to-nivå-kommune.”

– Ved tre av fire av de avviklede oppvekstsentrene overtar nye skoleledere dette skoleåret. Har det noen sammenheng med omorganiseringa å gjøre?
– Dette er et tilfeldig sammentreff.

– Er det noen økonomisk gevinst ved kommunens omorganisering?
– Det er det, men først og fremst for at vi har nedbemannet enkelte områder som administrasjonen. Tanken med omorganiseringa er at det i Løten kommune skal bli jobbet mer rasjonelt, sier rådmann Gaute Arneson. Han opplyser dessuten at omorganiseringa trådte i kraft fra 1. januar i år.
Vi har ikke lyktes å få en kommentar til saka fra Utdanningsforbundet Løten.