Omfattende testing i Oslo-skolen

I oktober skal også elever på 3. og 5. trinn i grunnskolen testes i matematikk. Elever på 8. trinn skal i høst også testes i norsk med den såkalte "Oslo-prøven".

Våren 2007 skal elever på 2., 5., 7., 9. trinn testes i leseferdighet. Fra og med dette skoleåret innføres det en obligatorisk test i naturfag på 5. trinn. Samtidig flyttes den nåværende Oslo-prøven i naturfag på 9. trinn til 8. trinn. Fra neste skoleår skal elevene også testes i ikt på 5. trinn og i VG1. I tillegg vil elevene på 8. og 10. trinn bli testet i engelsk og matematikk dersom Utdanningsdirektoratet gir klarsignal. Samtlige resultater skal offentliggjøres på "Kvalitetsportalen Oslo".

Byrådet har også bestemt at alle foreldre til elever på 1. trinn i grunnskolen skal ha skriftlig faglig tilbakemelding to ganger i året.

– Betyr det at Oslo vil innføre tester på 1. trinn også?

– Noen testing av 1.-klassinger er ikke aktuelt, sier leder i Oslo Høyres programkomité, Marit Berger Røsland. Hun legger til at det er opp til hver enkelt skole å gi den skriftlige og faglige tilbakemeldingen til foreldrene ut fra kompetansemålene som er satt. Hensikten er å bedre samarbeidet med foreldrene. Det er ingen faglig måling, men en tilbakemelding også ut fra hva elevene presterer faglig.

– Det skal være mer faglig, mer systematisk og større åpenhet enn i dag.

– Hva legger dere i en skriftlig tilbakemelding?

– Det må settes noen minimumsstandarder for hva en elev skal kunne på 1. trinn. I Oslo skal alle 1. trinnelever lære å lese. Jeg tror alle foreldre er interessert i å få tilbakemelding.

– Hva med den store andelen av minoritetsspråklige foreldre som har problemer med å lese norsk?
– Det er en kjempeutfordring å få bedre kommunikasjon med foreldrene. Det må tilpasses praktisk, sier Berger Røsland.

Rangeres
– Vi har mange prøver i Oslo-skolen allerede. Tradisjonen i Oslo er å offentliggjøre alle resultater som siden blir brukt til å rangere skoler. Det er en bekymring i seg selv, sier Ellen Hoogerwerf, styremedlem i Utdanningsforbundet Oslo. Hun er bekymret for at testingen starter så tidlig på barnetrinnet.

Instrumentell læring
– Med testing blir det fokus på instrumentell læring, på lesing, skriving og matematikkferdigheter. Men læring dreier seg også om mestring, modning og ferdigheter i forhold til egen utvikling. Vi frykter at denne type test ikke vil gi et riktig bilde av barns utvikling. Det er viktig å ta vare på småskoletrinnets egenart, sier Hoogerwerf.

Hun peker på at lærerne alltid har kartlagt hva elevene kan og alltid har gitt muntlig eller skriftlig tilbakemelding til foreldrene. Hoogerwerf framholder at man setter lærernes kompetanse til side ved å innføre tester. Hvis tilbakemeldingen blir erstattet av et skjema der man krysser av for hva barnet mestrer og ikke mestrer, så kommer ikke bredden i barnets utvikling og modenhet fram, mener hun.

– Informasjonen må tilpasses det enkelte barn og den enkelte foresatte. En skal være varsom med tilbakemelding fordi det kan lett oppleves som manglende mestring. Hva gjør det med ei lita jente som ikke har knekt lesekoden ennå, spør Hoogerwerf.

Prestasjonsangst
Hun peker på at en tilbakemelding ikke bare må gjelde faglig utvikling, men gjenspeile hva eleven mestrer ut fra sitt modenhetsnivå, både sosialt, ferdighetsmessig og kunnskapsmessig. – Vi må ikke utvikle prestasjonsangst hos elevene eller gjøre foreldre engstelige. Måten informasjonen gis på må tilpasses den enkelte elev og familie. Det bør være opp til skolene og lærerne å utvikle gode måter å gjøre dette på. For eksempel vil det for en del minoritetsspråklige foreldre være svært vanskelig å forholde seg til en standardisert skriftlig tilbakemelding.

Mot Kunnskapsløftet
Hoogerwerf mener det kan være i strid i Kunnskapsløftet å innføre testing på alle nivå. I den nye læreplanen er det kompetansemål for hvert fjerde eller tredje år. Det er opp til den enkelte skole å bestemme når elevene skal lære ulike ferdigheter.
– Hvis byrådet pålegger skolene at alle førsteårselever skal testes, for eksempel i september og mai, da pålegger de samtidig skolene å ha lært elevene det samme til samme tid.

Hoogerwerf spør også hva som er målet med testene og hva de vil føre til.
– Vi må ha fokus på læring og mestring. Man må ta høyde for at det er store ulikheter mellom skoler og årskull. Det går an å gi en tilbakemelding til hjemmet uten å utvide testapparatet. En tilbakemelding må ikke få preg av karakterer og må ikke knyttes til kvantifiserbare resultater.