Nytt tidsskrift

Norge er det først land som har en læreplan der digitale verktøy skal anvendes i alle fag. Hva som ligger i begrepet digital kompetanse er imidlertid ikke helt klart.
– Begrepet digital kompetanse er ikke definert en gang for alle. Det ligger tre dimensjoner i uttrykket. Det dreier seg om vurderinger og verdier. Ferdigheter og kunnskap er en del av begrepet. Til sist peker det fram mot flere digitale bruksområder, sa Morten Søby, redaktør for det nye tidsskriftet ”Digital kompetanse”. Han er seksjonssjef i ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for informasjonsteknologi i utdanning).

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget. Hovedsponsorer er Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.
Søby mente ”digital kompetanse” er et passord til et nytt forskningsfelt, til livslang læring og til ett av målene i grunnutdanningen.

Uutnyttet ressurs
– Tidsskriftet bygger på en tese at det er en uutnyttet læringsressurs i de digitale mediene. Tidsskriftet skal samle kunnskap fra ulike områder slik at en får forskjellige innfallsvinkler til dette nye fagfeltet. Teknologien endrer seg raskt, men implementeringen tar lengre tid. Forskere sier at mens Internett kom i bruk på 1990-tallet, vil den endringsbølgen teknologien avstedkommer, ikke være fullført før i 2045. Vi har vært inne i en ”romantisk” fase. Nå skal vi begynne å ”pakke ut” teknologien og ta den inn i en normalisert hverdag, sa Søby under lanseringen.
I første nummer har Ture Schwebs en stor artikkel om ”Elevtekster i digitale læringsomgivelser”.

Et år gammel idé
Redaktør Søby forteller til Utdanning et det er et år siden en begynte arbeidet med dette nye tidsskriftet.
– ITU har hatt sin egen publikasjonsserie, men vi ønsket å bli mer profesjonelle på dette området. Tidsskriftet skal være med å skape og utvikle dette nye forskningsfeltet, og det skal samtidig gi innspill til utdanningssektoren, sier Søby
– Finnes det noen internasjonale tidsskrifter på dette området?
– Ja, men de har konsentrert seg bare om forskning. Vi skal ha forskningsartikler både fra inn- og utland., politiske bidrag, debattinnlegg, utdanningspolitiske artikler og rapporter om den gode praksis. Det er bare ”Digital kompetanse” som har en slik kombinasjon. Vi satser på Norden som utbredelsesområde, for i de andre nordiske land finnes ikke et tilsvarende tidsskrift, sier Søby.

Kompetanse = literacy?
– Vi har ikke noe godt tilsvarende norsk ord for literacy. Derfor brukes det også i norsk, og det er ikke det samme som kompetanse. Riktignok har man innen EU i sentrale dokumenter der en bruker begrepet digital literacy, tenkt mest i retning av kompetanse. Det lukter imidlertid mer trykksverte av literacy. Ordet assosieres med en opplyst og kultivert person, med samfunnets elite. Kvalitetsutvalget gikk inn for en bred definisjon av digital kompetanse. Læreplanene er mer tilbakeholden her. Diskusjonen om innholdet i disse begrepene vil framover foregå i tidsskriftet, sier Søby.
Skoleledere og lærere vil være en viktig målgruppe for tidsskriftet, for her kan man få nyttig informasjon om forsøksarbeid som drives i skoler rundt om i landet.

Han forteller at det er gledelig at man fra utlandet har vist interesse for dette nye tidsskriftet. Framtredende forskere har allerede levert bidrag til første nummer og til nummer som kommer framover.