Lovet gratis læremidler

– Siden videregående skole nå er blitt en utvidelse av grunnskolen og et utdanningstilbud til så godt som alle, er det naturlig med gratis læremidler. Vi har ikke lovet gratis læremidler til elevene i videregående skole neste år, men i løpet av fireårsperioden. Hvilke fordeler og ulemper de ulike modellene innebærer holder regjeringen på å utrede og vi har ikke konkludert ennå, sa Stoltenberg i sin tale til Elevtinget i dag.

I går ettermiddag sa kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) at finansiering av gratis læremidler er komplisert, og at regjeringen derfor trenger mer tid til å utrede saken. Elevene vil aller helst ha en stipendordning, men de fikk verken Djupedal eller statsministeren til å kommentere fordeler og ulemper ved ulke modeller.

Stoltenberg sa at de nasjonale prøvene ikke fungerte etter hensikten og at regjeringen derfor har stoppet dem midlertidig. Men han la til at prøvene skal innføres igjen.

– En form for nasjonale prøver skal vi ha og jeg vet at dere ikke er helt enige med meg i det. Men jeg mener vi at vi må ha et system for å sjekke kvalitet. Poenget er at det ikke skal brukes til konkurranse og rangering, sa Stoltenberg.

Utjevne sosiale forskjeller

Stoltenberg er også opptatt av at skolen har reprodusert ulikhet og den må bli bedre på å utjevne sosiale forskjeller.

– Vi må sikre oss at alle barn har samme muligheter uansett om foreldrene er rike eller fattige. Derfor har vi stoppet den forrige regjeringens privatisering av skolen. De godkjente 22.000 nye private plasser i videregående skole. Skulle denne utviklingen fortsatt, ville det føre til at de sosiale forskjellene forsterkes, samt til mer etnisk ulikhet. Slik har utviklingen blitt i Sverige. Vi skal ha en sterk og god offentlig fellesskole, sa statsministeren og fikk applaus fra et flertall av elevene i salen.

Statsministeren tok også med at regjeringen satser på skolen gjennom at kommunal sektor har fått 5,7 milliarder ekstra. Pengene skal gå til både opprusting av skolebygg og økt lærertetthet.

– Oppussing av skoler og bedre inneklima er det forholdsvis enkelt å gjøre noe med. Det er bare å bevilge penger. Når det gjelder innholdet i skolen er det vanskeligere. Har er det både politisk uenighet og faglig usikkerhet, sa Stoltenberg.

Mange spørsmål

Elevene fikk stille Djupedal 15 spørsmål. Sandra Wallin fra St. Olav videregående skole i Akershus vil ha flere lærere per elev, slik at alle elever får tilpasset opplæring og har mulighet til å bli sett. Det lovet Djupedal å gjøre noe med.

Christian Stenberg Pettersen fra Porsgrunn videregående skole ønsket seg flere skoleplasser i laboratoriefag for elever som har gått grunnkurs i kjemi- og prosessfag. Han viste til regjeringens satsing på realfag og sa at færre elever da ville bli nødt til å flytte på hybel.

– Vi ser at veldig mange elever vil inn på for eksempel medier og kommunikasjon, noe som gjør at enkelte må flytte på seg. Slik vil det fortsatt være, sa Djupedal.

Maja Rynning fra Elevorganisasjonen i Buskerud krevde bedre rådgivningstjeneste og til det fikk hun full støtte fra kunnskapsministeren.

Stian Husby fra Årstad videregående skole, tidligere Bergen yrkesskole, gikk til angrep på sammenslåing av skoler. Djupedal svarte med å si at han var glad for at den planlagte sammenslåingen av videregående skole i Trondheim, som blant annet var ment å omfatte kunnskapsministerens egen skole, Trondheim katedralskole, ble stoppet.

– Ikke stem på meg

Fredrik Waaler fra Sandnes videregående skole lurte på hvorfor det var viktig å skaffe seg en god utdanning og en bra jobb når Djupedal vil ta alle pengene i skatt. Til det svarte Djupedal at de som ønsker skattelette må stemme på Fremskrittspartiet eller Høyre, ikke på ham.

Sandra Mujinga fra Nesodden videregående skole ville vite hva skolen kan gjøre for elever med språkproblemer. Svaret fra Djupedal var økt lærertetthet og mer tid for lærerne til å drive tilpasset opplæring.

Kunnskapsministeren fikk også spørsmål om hvordan han vil hindre frafall i videregående skole og hva han kan gjøre for elever som bare er litt svak i ett fag, og som for øvrig klarer seg godt i skolen. Svaret på det første var at regjeringen utreder det og har sterk fokus på det. Svaret på det andre er mer satsing på tilpasset opplæring.

Bedre inneklima og mer innflytelse for elevene ble etterlyst. Også muligheter til fordypning i andre fag enn realfag.