Liten framgang for digitale læremidler

Prosjektleder Heidi Arnesen Austlid i ikt-næringas interesseorganisasjon, IKT-Norge, er rystet over hvordan læreboka rår.
– Elevenes digitale ferdigheter skal gjennomsyre all opplæring, men elevene får ikke tilegnet seg digitale ferdigheter ved å lese bøker, hevder Austlid. Hun viser til at bruken av ikt i skolen er snever.

– Også blant dem som har utstyr, er ikt-bruken begrenset til nettsøk og tekstbehandling.
Austlid mener at mye av forklaringa er at det finnes for få digitale læremidler.
– Forlagene lever av bøker og produserer i liten grad digitalt innhold. Slik blir det når skolene ikke etterspør digitale læremidler, sier hun.

Unntak finnes
Austlid kjenner til at forlag arbeider seriøst med å lage digitale læremidler, men at de er blant unntakene. Hun trekker fram at Trondheim kommune i valg av nye læremidler legger vekt på at de skal være nettbaserte.

Prosjektleder for ikt i læringsarbeidet i kommunen, Ole Anders Krogstad, har lagt forholdene til rette for at alle elever i Trondheimsskolene har tilgang til nettbaserte kurs og læremidler i matematikk, norsk, engelsk og naturfag.
– Den tradisjonelle skoleboka skal fases ut og bli erstattet av nettbaserte læreprogrammer. Dette er en internasjonal trend som gir rimeligere læremidler, men som først og fremst sikrer enklere oppdatering av innholdet uten at en må trykke opp nye bøker, sier Krogstad.

Politisk revurdering
Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) arvet opplegget til en strategi for digitale læringsressurser i hele det norske utdanningssystemet 2005-2008 etter forrige regjering. Men han ville ha planen vurdert på nytt.

Avdelingsdirektør Øystein Johannessen i Kunnskapsdepartementet opplyser at det var nødvendig på grunn av formuleringer i Soria Moria-erklæringa.
– Regjeringa flagger her gratis læremidler for elever i videregående opplæring. Det krever at vi må samkjøre dette med strategiplanen, sier Johannessen. Det heter også i regjeringserklæringa at regjeringa "vil styrke satsingen på ikt og læremidler for øvrig i skolen".

– Vi forsøker å finne ut hva dette innebærer i praksis.

– Betyr det at gratis læremidler blir en del av strategien?
– Nei, men vi må ta hensyn til det.

– Er det ikke betenkelig at utvikling av digitale læremidler blir hemmet når det trekker så ut med å få ferdig planen?
– Planen legger ikke opp til noen føringer hva slag læremidler som skal lages. For øvrig vil ikke lærebokas stilling bli rokket over natta.

– Det er flere som stiller spørsmål om det ikke bør bli øremerkete pengebeløp til digitale læremidler?
– Det er ikke aktuell politikk, men jeg regner med at spørsmålet vil dukke opp igjen. Statsrådens utgangspunkt er at han forventer at forlagene utvikler digitale læremidler, sier Johannessen. Han opplyser at strategien for digitale læringsressurser blir klar i slutten av april i år.

Utfordrer læreboka
Tidlig i 2005 sendte Utdanningsdepartementet under Kristin Clemet (H) ut på høring en strategiplan for digitale læringsressurser i hele det norske utdanningssystemet innen 2008. Arbeidet kom imidlertid aldri så langt at planen får noen praktiske konsekvenser før Kunnskapsløftet trer i kraft 1. august i år.

Strategien for digitale læremidler legger opp til at de skal vinne terreng fra læreboka, men ikke at læreboka skal bli forkastet. Spådommen er at læreboka blir tynnere og blir kombinert med digitale læringsressurser.

Av forslaget går det fram at vi ikke kan forvente at lærerne tar i bruk digitale læremidler uten at læremiddelprodusentene utvikler og markedsfører attraktive digitale læremidler. Nytteverdien ved de digitale læremidlene må være synlige og det må være like enkelt og trygt å bruke digitale læremidler som å bruke læreboka.

Den norske Forleggerforening ber i en høringsuttalelse om at disse forventningene blir dempet ned ved at digitale læremidler heller blir omtalt som en tilleggsverdi i kombinasjon med læreboka.