Lippestad: Foreldrene må klage for å presse fram bedre inkludering i skolen

Foreldre må stille krav, og de må klage. Hvis ikke, blir det vanskelig å presse fram bedre inkludering i skolen for elever med spesielle behov, mener advokat Geir Lippestad.

- Skolene blir aldri bedre på dette, hvis ikke foreldrene går den ekstra mila og krever og sender klager, sa den kjente advokaten på et debattmøte på Litteraturhuset i Oslo i anledning lansering av boka «Inkluderende praksis».

Lippestad har selv skrevet et kapittel i boka, og han er også leder av Likestillings- og diskrimineringsnemnda som får mange klager til behandling på dette området. 

- Idrettslag er faktisk mye flinkere enn skoler når det kommer til inkluderende praksis, sa Lippestad.

Flere elever segregeres

De statlige spesialskolene ble nedlagt i 1992. Allikevel er det i dag flere elever enn den gang som segregeres ut i spesialskoler og spesialavdelinger. I en reportasjeserie i 2012 avdekket bladet Utdanning at over 5000 elever har sin faste tilhørighet i et spesialtilbud utenfor den ordinære klassen.

- Spesialskoler må kun være et sikkerhetsnett. Det må i alle fall ikke være det første man tenker på for barn som har spesielle behov, sa Lippestad som allikevel ikke tror det er mulig å fjerne spesialskoler og spesialavdelinger helt.

- Det er ikke slik at en elev for enhver pris må inkluderes i en ordinær klasse, sa Lippestad og viste til sin egen familie, hvor de har hatt et barn med spesielle behov.

- Hun hadde ikke hatt glede av å gå i en vanlig klasse. Det ville vært et overgrep mot henne, sa Lippestad.

- De vellykkede og raringene

De tre redaktørene bak boka «Inkluderende praksis» mener det finnes få begrensninger for å inkludere barn og unge i den vanlige skolen.

- Dessuten må vi komme bort fra å debattere om det finnes eller ikke finnes noen få elever som er vanskelig å inkludere. Vi må heller diskutere hva vi vinner på å inkludere mange flere enn det vi får til i dag, sier Lise Lundh. Hun er sosialantropolog og har selv et barn med spesielle behov.

Hun sier at de ikke ønsker å rette noen moralsk pekefinger mot foreldre som har valgt spesialskole for sine barn, og at de heller ikke vil formidle at alle spesialskoler må legges ned. 

- Men slik det er nå,tar skolene det ofte for gitt at etter tredje klasse, og i hvert fall etter femte klasse, er det umulig å inkludere elever med spesielle behov i den ordinære klassen. Det er ikke tilfellet, sier Lundh.

- Hvis barna lærer at de som har funksjonshemminger av forskjellige slag hører til på M-avdelingen nede i gangen, da lærer de at folk deles inn i normale og unormale. De vellykkede og raringene, sier Lundh.

Saken fortsetter under bildet.

Lise Lundh, Signhild Skogdal og Herlaug Hjelmbrekke. (Foto: Jørgen Jelstad)

Lise Lundh, Signhild Skogdal og Herlaug Hjelmbrekke. (Foto: Jørgen Jelstad)

Alene med assistent

De to andre redaktørene bak boka er Herlaug Hjelmbrekke, seniorrådgiver i Statped, og spesialpedagog Signhild Skogdal. Skogdal holder på med et doktorgradsarbeid om temaet, hvor hun har fulgt seks elever på seks forskjellige skoler.

- Vi ser elever som sitter helt alene med en voksen assistent i 23 timer hver uke fordi skolen ikke får det til, sa Skogdal i et innlegg.

Hun karakteriserer resultatene fra doktorgradsstudiet som nedslående.

- De seks elevene jeg fulgte, var i snitt kun 6 av 23 timer sammen med klassen sin hver uke. Og da disse elevene var i de ordinære timene, var de passivt lyttende eller de gjorde noe helt annet enn resten av klassen, sa Skogdal. 

- Vi har spesialskoler og spesialgrupper i dag fordi den ordinære skolen ikke virker. Og det er kanskje mer snakk om en lærervanske, enn en lærevanske, sa Skogdal.

- Rektorene er viktige

De tre redaktørene bak boka mener det ofte er mangel på kunnskap og erfaring som gjør at elever tas ut i spesialavdelinger fremfor å inkluderes.

- Mange lærere har et ønske om å inkludere, men de blir fort stående alene uten å vite hvordan de skal få det til. Vi ønsker i boka å gi gode eksempler på inkluderende praksis som viser at dette er mulig, sier Skogdal.

De er opptatte av at spesialundervisningen og den ordinære undervisningen må sees som en helhet, og at de ikke behandles som to separate ting.

- Rektorene må også ta ansvar for å få en inkluderende skolekultur. De er veldig viktige i denne debatten, sier Herlaug Hjelmbrekke.

- Må ha felles forståelse

Til stede på debatten var rektor Håvard Holmen fra Verdalsøra barneskole i Verdal kommune. Han har selv opplevd utfordringen med å få inn elever med spesielle behov.

- Det er viktig å ha en holdning om at mangfold er bra for alle. Så må man være løsningsorientert, sier Holmen.

Han mener grunnholdningen må være at undervisning og deltakelse gjelder alle elever, uten unntak. 

- Det må jobbes fram en felles forståelse på skolen av hva inkludering er. Det er viktig å tørre å ta diskusjonen med de ansatte, for dette må gjøres i samspill med dem. Deretter handler det mye om tilrettelegging, sier Holmen.

Her finner du alle sakene i Utdannings reportasjeserie om Elevene utenfor.