- Læreplanene er ikke gode nok styringsverktøy

- Det er et steg framover at det er innført kompetansemål etter 2. trinn i flere fag, men jeg kan ikke skjønne hvorfor det ikke er innført kompetansemål etter 2. trinn i alle fag, slik som vi foreslo, sier Utdanningsforbundets leder, Helga Hjetland, på forbundets nettsted. Hun mener det fører til at det blir en altfor lang periode der lærerne ikke har klare styringssignaler for undervisninga.

Utdanningsforbundet vil også ha kompetansemål etter alle trinn i videregående opplæring.

For øvrig registrerer Hjetland at mange av Utdanningsforbundets konkrete forslag til forbedringer i læreplanene nå er innarbeidet i læreplanene.
- Blant de positive endringene fra forslaget som ble sendt på høring er formålet i norskplanen, som nå avspeiler den generelle delen av læreplanen tydeligere ved at fagets betydning for kultur og dannelse er sterkere vektlagt.

Krever prinsipielle endringer
Utdanningsforbundet mener fortsatt at det er nødvendig med prinsipielle endringer for at læreplanene skal bli gode nasjonale styringsverktøy.

- Sammenhengen mellom generell del av læreplanen, formålet med faget, hovedområder og kompetansemål er ikke god nok. Dessuten mener Utdanningsforbundet at kompetansemålene - som skal måle elevenes læring på ulike trinn i opplæringen - må ha innholdsmomenter nok til å gi retning for læringsarbeidet, sier Hjetland.

Etter hennes mening kan det virke som om kompetansemål gjør det vanskeligere å få fram kulturbærende aspekter enn ferdighetsaspekter i fagene.
- Det bærer også direktoratets forslag til nye læreplaner preg av, mener Hjetland.

Utdanningsforbundet mener videre at tida lærerne vil bli nødt til å bruke for å lage lokale læreplaner som skal supplere de nye læreplanene, heller skulle vært brukt på elevene og læringsarbeidet.

Feil med framtidsvalg
Helga Hjetland påpeker også at framtidsvalg, det nye obligatoriske faget på ungdomstrinnet, fortsatt vil gå på bekostning av andre fag, for eksempel naturfag. Intensjonen med framtidsvalg var egentlig å gi elevene valgfri kunnskap om videregående opplæring, men nå må i stedet alle elever bruke 180 timer på et reint utdannings- og yrkesorienterende fag med få valgmuligheter lokalt.

- Dette blir helt feil. Jeg mener det er en styrket rådgivningstjeneste som skal gi elevene kunnskap og bevissthet om utdannings- og yrkesvalg. Framtidsvalg må ikke bety 180 timer med obligatorisk undervisning for skoletrøtte elever i fag eller yrker de ikke er så interessert i - la heller faget være frivillig og la timetallet fastsettes lokalt, sier Hjetland og mener at det også vil være i tråd med Stortingets intensjoner da Kunnskapsløftet ble behandlet for ett år siden.