Kronprinsen vil engasjere

– Målet om grunnskole for alle innen 2015 er et ekstremt ambisiøst mål. Det gledelige er at vi er på vei til å nå det, med unntak av Afrika sør for Sahara og Sør-Asia, sa kronprins Haakon på et seminar om FNs tusenårsmål i går.

På Litteraturhuset i Oslo snakket kronprins Haakon i går om fattigdom og FNs tusenårsmål.

Det var på et spørsmål fra Helga Hjetland, leder i Utdanningsforbundet og styreleder i FN-sambandet, at kronprinsen uttalte seg om FNs tusenårsmål for utdanning:

– Vi vet at det finnes 72 millioner barn i verden som ikke går på skole. Dessuten mangler vi 18 millioner lærere. Hva skal Norges rolle være? var spørsmålet Hjetland stilte.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) innrømmet at utfordringene er store:

I Bangladesh går 1 av 100 jenter på skole. Det henger naturligvis sammen med fattigdom. Økonomisk utvikling gjør at flere barn får skolegang. Det har vi sett både i Kina og Vietnam. Som Gro Harlem Brundtland sa: "Alt henger sammen med alt," sa Solheim. 

Hjetland roste kronprinsen for et flott foredrag.

– Det er flott å høre kronprinsen bruke gammeldagse ord som forsoning og verdighet, sa Hjetland.

Kronprins Haakon fortalte også litt om sine mange skolebesøk landet rundt der han har snakket om FNs tusenårsmål. Han mener det er viktig at skoler og elever engasjerer seg.

Solheim roste kronprinsparet

– Det er historisk at en kongelig engasjerer seg personlig i aktuelle saker som FNs tusenårsmål. Kronprins Haakon har også gjestet de landene som ligger mitt hjerte nærmest, Burundi og Sierra Leone. I disse landene har ingen kongelige og knapt noen statsledere vært de siste årene, sa han.

– Vi har sju år igjen før verdens fattigdom skal være utryddet, og da trenger alle gode krefter å stå sammen, understreket Solheim som hevdet Norge har verdens beste kronprinspar.

Kronprinsen innledet med å spille hard rockemusikk og spurte om noen fikk kaffen i halsen.

Så kom det første bildet i kronprinsens presentasjon opp på skjermen, et sitat fra Zack (sanger i Rage Against the Machine):

«Yes I know my enemies. They’re the teachers who taught me to fight me. Compromise, conformity, assimilation, submission, Ignorance, hypocrisy, brutality, the elite.»

– Vi har mange måter å møte verdens utfordringer på. Vi har aktivisten, pragmatikeren og filosofen. Alle har vi noe av dette i oss. Vi må få de gode kreftene til å jobbe sammen, sa kronprinsen.

– Jag kan vanskelig definere meg bort fra det fiendebildet Rage Against the Machine tegner opp, og hvem er vel mer en del av dette maskineriet fra fødselen av enn meg, spurte kronprinsen.

– Selv om jeg liker Zack, så er det ikke sikkert Zack liker meg, sa kronprinsen.

Fortalte om reisene sine

Kronprinsen fortalte med innlevelse fra sine mange reiser rundt til fattige land og til katastrofeområder som Guatemala etter orkanen "Stan" og til New Orleans etter "Katrina".

– De fattigste blir alltid hardest rammet. Klima handler ikke bare om utslippsreduksjoner, men også forbygging og fattigdomsbekjempelse, sa kronprinsen.

Han så også på verdens utvikling ved å ta for seg reduksjonen i barnedødelighet. Han pekte på at Norge var på nivå med dagens Burundi da hans tippoldemor ble født i 1831, på nivå med Uganda da hans mormor ble født i 1898, på nivå med Peru da hans mor ble født i 1937, på nivå med Malaysia da han selv ble født i 1973 og på nivå med Singapore når datteren ble født i 2004.

Planlegger verdighetsdagen

Kronprinsen kunne også fortelle at han er med på planleggingen av en "global verdighetsdag" i oktober i år. Det fikk en lærer i salen til å spørre hvordan lærere kan bidra.

– Ta kontakt med kontoret mitt, var svaret hun fikk fra kronprinsen.

Den internasjonale dagen skal ha fokus på verdighet og verdighetsledelse ifølge kronprinsen. Han sa de som planlegger dagen vil ta utgangspunkt i forbilder som Martin Luther King og Nelson Mandela.

– Verdighetsbasert ledelse er viktig både i skolen, i samfunnslivet og i næringslivet, sa kronprins Haakon.

– Skal vi lykkes, må det kjempes hele tiden, sa Erik Solheim.

Dette er FNs Tusenårsmål:

1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult

Før 2015 skal andelen av befolkningen som tjener mindre enn 1 USD per dag halveres. I samme periode halvere andelen av befolkningen som lider av sult.

2. Oppnå universell tilgang til grunnskoleutdanning
Sikre at alle barn skal være i stand til å gjennomføre grunnskolen innen 2015.

3. Fremme likestilling og styrke kvinners posisjon (empower women)

Sikre likestilling, og økte muligheter for kvinner. Eliminere kjønnsforskjeller i grunn- og videregående utdanning, helst innen 2005 og ikke senere enn i 2015.

4. Redusere barnedødelighet

Redusere dødeligheten for barn under fem år med to tredeler fra 1990 til 2015.

5. Bedre mødres helse

Redusere mødredødelighet i forbindelse med fødsler med tre fjerdedeler fra 1990 til 2015.

6. Bekjempe hiv/aids, malaria og andre sykdommer

Spredningen av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer skal stanses innen 2015.

7. Sikre miljømessig bærekraft

Andelen som ikke har tilgang til rent vann skal halveres innen 2015. Situasjonen for minst 100 millioner mennesker som lever i slumområder skal være radikalt forbedret innen 2015.

8. Utvikle et globalt partnerskap for utvikling

Å utvikle et åpent, rettferdig og ikke-diskriminerende handels- og finanssystem, som tar vare på behovene til de minst utviklede landene.