Klimadebatt i klasserommet

Et klasserom i Tæruddalen skole på Skedsmokorset i Akershus er arena for klimadebatt. I hesteskoform sitter elever som spiller delegater for noen utvalgte land, en miljøorganisasjon og oljeindustrien.

Finne raske løsninger

De har forberedt argumenter og standpunkter for å kunne diskutere hvor store utslippskutt henholdsvis industriland, overgangsland og utviklingsland bør ta. I tillegg skal de ta standpunkt til hvordan man kan sørge for at fattige land får tilgang til grønn teknologi.

Samtidig, i New York, sitter verdens ledende politikere og diskuterer samme tema.

– Dette kunne jo ikke vært mer aktuelt, mener samfunnsfaglærer Sigrid Kallar, som for anledningen har oppnevnt seg selv til FNs generalsekretær Ban Ki-moon.

Hun holder en fast hånd over klimamøtet.

– Jeg er diktator i klasserommet og underviser i demokrati, sier hun ironisk over lunsjen på lærerværelset mellom klimamøtene i 10 E og 10 F.

I dag er det spesielt viktig å holde orden: begge lærerne som egentlig skulle lede klimamøtene er fraværende. Kallar og noen andre har kastet seg rundt og får det til.

– Vi er vant til å finne raske løsninger, slik er skolehverdagen, sier hun.

Krav til reduserte utslipp

Det er vanskelige spørsmål elevene skal sette seg inn i. Skal utviklingsland måtte kutte like mye i klimautslippene sine som industriland?

"Disse landene trenger økonomisk vekst og mer energiforsyning, noe som ofte medfører økte utslipp. Hvordan bør disse landene delta?" står det i undervisningsmateriellet elevene har fått.

Og hva med utvikling av grønn teknologi – altså teknologi som trengs for å kutte utslipp?

Elevene får vite at de fattige landene ofte ikke har råd til å utvikle denne teknologien selv, samtidig som nettopp de fattige landene trenger den mest fordi deres produksjonsmetoder ofte gir store utslipp. De må også ha i bakhodet at dersom det ikke stilles krav til reduserte utslipp i utviklingsland, kan det føre til at industriland flytter produksjonen sin dit.

Harde krav om solidaritet

– Lærerikt, nikker tiendeklassing Erlend Torje Berg Lundby på Utdannings spørsmål om hva han synes om opplegget.

– Jeg har lært mye om klima, og også om Maldivene som jeg er delegat for. Det kommer jo til å forsvinne hvis havet stiger med to meter.

Med det som bakgrunn kjørte Lundby og resten av Maldivenes delegasjon knallhardt ut i forhandlingene med krav til verdenssamfunnet om rask handling.

– Tenk på hvor mange klimaflyktninger det kan bli, hvor skal de gjøre av seg? Alle land må kutte utslippene med 40 prosent.

Flere av de andre delegasjonene mente at det ikke er riktig at utviklingsland og overgangsland må kutte like mye som industriland. Men det var enighet om at alle må bidra.

– Alle må jo hjelpe til, ellers går verden under, sa en av elevene – for anledningen i rollen som en av USAs delegater på klimatoppmøtet. Delegatene fra Mosambik kvitterte med å si at de synes industrilandene bør betale brorpraten av utgiftene for utvikling av grønn teknologi slik at fattige utviklingsland kan ha råd til å ta den i bruk.

– Hva sier representantene fra oljeindustrien til det? spurte Sigrid "Ban Ki-moon" Kallar.

Svaret kom kjapt:

– Klart dere får teknologi!

– Gi råd til politikerne

Kari Laumann fra Teknologirådet deltok på klimamøtet som observatør. Som prosjektleder er hun ansvarlig for undervisningsopplegget, som i høst blir gratis tilgjengelig for alle landets skoler på www.klimamøte.no.

Det er Teknologirådet i samarbeid med Naturfagsenteret som står bak opplegget, med støtte fra Klimaløftet, regjeringens informasjonskampanje om klima. Opplegget er beregnet for ungdomsskoler og videregående skoler, og alle aktuelle skoler vil få e-post med informasjon fra Teknologirådet.

– Tæruddalen skole har vært pilotskole og prøvekjørt opplegget for oss. Vi har fått mange verdifulle tilbakemeldinger som gjør at vi kan justere opplegget før vi lanserer det kort tid etter høstferien, forteller Laumann.

En av tilbakemeldingene fra elevene, er at de har for lite kunnskap om klima og miljø generelt. De synes de burde ha bedre tid på opplegget enn de to ukene de har hatt. Ellers var de fornøyde med muligheten til å lære på en annen måte enn tradisjonell undervisning fra en lærebok.

– Vi i Teknologirådet håper mange skoler vil arrangere klimatoppmøter i forkant av FNs klimatoppmøte i København i desember. Klimaspørsmålet er kanskje det viktigste spørsmålet i vår tid. Det er jo ungdommen som skal forholde seg til det framover, så det er fint å få dem engasjert, sier Laumann.

Hun frister med en mulighet til å påvirke klimatoppmøtet i København 7. til 18. desember i år. Alle skolene som gjennomfører det før 25. november, kan registrere sine anbefalinger på nettet. De vil bli overrakt Miljøverndepartementet som innspill til forhandlingsdelegasjonen som reiser til København.