Kastellet skole fikk medhold i klage
Utdanningsdirektoratet har opphevet Fylkesmannen i Oslo og Akershus sitt vedtak på at mestringsgruppene ved Kastellet skole i Oslo bryter opplæringsloven.
To ganger har Fylkesmannen vent tommelen ned for undervisningspraksisen ved Kastellet skole og ment at skolen har brutt opplæringsloven §8- 2 første ledd, andre punkt. Dette punktet sier at det ikke er tillatt på permanent basis å dele inn elevene etter nivå, etnisitet eller kjønn.
To foreldre ved Kastellet skole klaget skolen inn blant annet fordi de mente at gruppene ved skolen var basert på hvor faglig sterke elevene er og at gruppene var faste gjennom året. I tillegg står det i klagen at elever som gikk på de lavest fungerende gruppene ble mobbet og fikk høre at de gikk i «dusteklassen» og «molboklassen».
I saksdokumentene som Utdanning har fått tilgang til hevder utdanningsetaten i Oslo i sin klage på vedtaket at hensikten med bruk av mestringsgrupper ved Kastellet skole er å gi tilpasset opplæring i tråd med opplæringsloven §1- 3, som krever at opplæringen skal være tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger.
Uklart regelverk
Dette er andre gang Utdanningsdirektoratet endrer Fylkesmannen i Oslo og Akershus sine vedtak på brudd på § 8–2 i opplæringsloven. Bogstad skole i Oslo fikk også et tilsvarende pålegg fra Fylkesmannen i 2011, noe som ble opphevet av Utdanningsdirektoratet.
Utdanningsdirektør, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, er den som underskrev vedtakene på at opplæringsloven ble brutt på Bogstad skole og Kastellet skole.
– Disse vedtakene viser at forståelsen av regelverket er uklar. Vi tar Utdanningsdirektoratets avgjørelse til etterretning og ser at vi har vurdert gruppedelingene ulikt. Vi mente dette var faste grupper, mens Utdanningsdirektoratet har vurdert det annerledes, sier utdanningsdirektør Grethe Hovde Parr, til Utdanning.
– Vi er ikke i tvil om at det er mulig i kortere perioder å dele elever inn etter både nivå og kjønn, men det er i henhold til regelverket ikke anledning til å dele på permanent basis, sier Parr.
Krevende bestemmelse
– Dette er andre gang Utdanningsdirektoratet overprøver Fylkesmannen i Oslo og Akershus sine vedtak på nivådeling, Kastellet skole og Bogstad skole. Er regelverket for utydelig?
– Det er en krevende bestemmelse, ordlyden åpner for at man må ta skjønnsmessige avgjørelser. Kravene i bestemmelsen må også balanseres mot andre hensyn og lovkrav, blant annet kravet om tilpasset opplæring. Men vi forutsetter at det ikke er umulig å oppfylle loven, sier Clara Hasselberg, fungerende avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, til Utdanning.
– Hvem fikk uttale seg før dere tok avgjørelsen om å oppheve Fylkesmannens vedtak?
– Vi har hatt møte med Oslo kommune, der også rektor ved Kastellet skole deltok. Vi har også hatt kontakt med fylkesmannen.
– Dere snakket ikke med klagerne, foreldrene?
– Vi har lest klagene og dokumentasjonen de hadde sendt inn, og fått informasjon via Fylkesmannen, men vi har ikke snakket direkte med foreldrene.
– Så foreldrenes påstander om at disse gruppene er faste ble ikke tatt til følge?
– Vi ser at det deles i grupper som i seg selv kan oppleves som faste. Skolens lærere evaluerer hvem som skal være i de ulike gruppene hver måned. Det skal derfor være, mulig å rullere mellom gruppene. Gruppen er dermed ikke fast for den enkelte elev. Vi mener at grupper som kun er i maks 20 prosent av undervisningstiden ikke er til skade for den sosiale tilhørigheten. I saken er det dokumentert at det ikke deles etter faglig kunnskap.
– Hvis en elev går i den lavest gruppen hele skoleløpet, er det heldig?
– Det er dokumentert i saken at gruppene ikke er delt etter faglig nivå, men etter elevens selvstendighet og hvordan de best lærer. Gitt at det skjer en jevnlig og systematisk vurdering av hvilke behov hver enkelt elev har mener vi det er innenfor loven.
– Foreldrene i klagen, sier at disse gruppen fører til mobbing, er det heldig?
– Mobbing er uakseptabelt uansett årsak, og det krever at skolen må sette inn tiltak for å rette opp dette.
– Er det mulig å anke denne avgjørelsen?
– Nei, det er det ikke, sier Hasselberg.
Mange lovbrudd
Landets fylkesmenn gjennomførte i 2009 et fellesnasjonalt tilsyn med 80 skoleeiere for å kontrollere om det var forsvarlige systemer for organiseringen av elevene i grupper.
I rapporten ser en at 42 av 67 skoleeiere i det offentlige hadde avvik, og 5 av de 17 private skolene hadde avvik.
Temaet for det nasjonale tilsynet i 2009 var kommuners og private skolers oppfyllelse av kravet til å ha et forsvarlig system i henholdsvis opplæringsloven § 13–10 andre ledd og privatskoleloven § 5–2 tredje ledd for å sikre at elevene organiseres i grupper i henhold til lovens krav, jf. opplæringsloven § 8–2 og privatskoleloven § 3–4.
Den faktiske organiseringen av elevene i grupper ble ikke kontrollert i tilsynet.
