– Ikke bruk energi på valgfag

– Å innføre valgfag er feil svar på skolens utfordringer, hevder skoleforsker Kirsti Klette. Psykologiprofessor Hanne Haavind er enig.

I stedet for valgfag ønsker de to seg tvert imot færre fag i skolen, med en litt bredere definisjon av innholdet i hvert av fagene.

– Å gjøre skolefagene mer engasjerende vil gjøre skolen mer motiverende, sier Klette.

 

Mer systematikk i skolen

– Med færre fag får læreren flere timer sammen med klassen, blir bedre kjent med elevene og kan tilrettelegge for en mer relevant og systematisk undervisning med varierte arbeidsformer. De fleste elevene tar imot det de får; de er opptatt av å bekjempe kjedsomheten, sier Haavind.

– Hva er hovedutfordringen i skolen?

– Å kjempe mot den kjedelige undervisningen og gjøre undervisningen bedre. Ungdomsskolen er et sted hvor det er viktig for ungdom å være og hvor de engasjerer seg og trives godt, men lærdommen de kan få del i der, hefter de seg ikke så mye ved.

– Stortingsmeldingen viser gode intensjoner om å få til en mer motiverende skole, men meldingen ender med å foreslå mer av det samme. Jeg har ingen tro på at gøyale valgfag vil ha spredningseffekt til annen undervisning. I verste fall fører valgfagene til at de øvrige fagene framstår som noe påtvunget og pliktmessig, tror Haavind, som har forsket i barn og unges utvikling en årrekke.

Klette, som er klasseromsforsker og har studert hvordan de dårlige PISA-resultatene kan forklares, er enig med Haavind i at en av utfordringene i norsk skole er å forbedre undervisningen.

– Mer systematikk i skolen, mer varierte arbeidsformer og faglig kompetente lærere som gjør undervisningen mer relevant, sier Klette, og tilføyer at dette er OECDs råd til norske skolemyndigheter.

– OECD peker også på den syltynne styringsmekanismen i norsk skole som en utfordring. Sentrale myndigheter vedtar tiltak og reformer som de overlater til lokale myndigheter å sette i verk – gjerne uten at det følger tilstrekkelige ressurser med.

 

Både teoretisk og praktisk forståelse

– Fra sentralt hold ser man ut til å tro at det glade budskap sprer seg av seg selv, også når det gjelder innføringen av valgfag. Det som skjer, er at de gode intensjoner smuldrer opp, mener Klette.

– Hva er fordelene med færre fag?

– Færre fag, der faglærer og elever tilbringer flere timer sammen, vil føre til større trygghet, konsentrasjon og ro i undervisningen og også gjøre varierte arbeidsmetoder lettere å ta i bruk, hevder Haavind.

Klette skyter inn at barneskolen, som er organisert slik, nettopp er god i varierte arbeidsformer.

– Hvilke fag skal da ut?

– Hva med å rendyrke noen basale ferdigheter og konsentrere seg om å gjøre noe godt? Alt skal liksom ordnes opp i ungdomsskolen: Elevene skal lære litt om alt. Faren er at de ender opp med at ingen kan noe, sier Klette.

Haavind har – fra sidelinja, understreker hun – satt opp en ønskeliste for ungdomsskolen:

En ukeplan med fire kjernefag, det vil si fem timer til hvert av fagene engelsk, norsk, samfunnsfag, matematikk/naturfag. Dernest to timer til kunst og håndverk og til kropp og helse.

– Disse seks fagene kan gjørs både praktiske og teoretiske. Skillet mellom praktiske og teoretiske fag er utdatert. Ungdom har nettopp naturlige forutsetninger for å angripe oppgaver med både teoretisk og praktisk forståelse.

– Dette høres radikalt ut?

– Forslaget om maksimum seks fag er alvorlig ment som et svar på dagens tilstand: En skole hvor elevene gjerne vil være, men ikke nødvendigvis lære. Viktigere enn å lære alt er å lære noe som gir hver enkelt læringsutbytte, sier Haavind.