- Fylkeskommunenes vurdering om friskoler må telle
- Det er oppsiktsvekkende at regjeringen legger så liten vekt på fylkeskommunenes vurdering av friskoleetableringene. Det rimer dårlig med utsagn i valgkampen om at man ønsker å delegere større myndighet og ansvar til fylkeskommunene, sier Helga Hjetland.
Lederen i Utdanningsforbundet hadde i går innlegg i debatten på den nasjonale opplæringskonferansen på Hamar. I innlegget spurte Hjetland om statsråd Kristin Clemet (H) virkelig mener at byråkrater i Utdanningsdirektoratet har bedre forutsetninger enn fylkeskommunene til å vurdere lokale konsekvenser av de nye friskoleetableringene.
Spørsmålet høstet stor og spontan applaus i forsamlingen som var sammensatt av politiske representanter fra fylkene, utdanningssjefer fra hele landet, representanter fra yrkesopplæringsnemndene, representanter fra partene i arbeidslivet og elev- og lærlingrepresentanter.
Støtte fra KS
Eva Lian, som er direktør i KS-utdanning, støttet det Hjetland sa om friskolene fullt ut og understreket at fylkeskommunenes syn må være avgjørende når søknadene fra friskolene behandles.
- Det er fylkeskommunene som har det juridiske ansvaret for å legge til rette for et godt skoletilbud i hvert enkelt fylke, og det er fylkeskommunene som blir ”hengt” dersom tilbudet ikke blir slik det bør og skal være, sa Lian.
Flere av representantene i salen tok også opp friskoleproblematikken i sine innlegg, blant dem Ellen Solheim (KrF) fra Rogaland. Hun er også sentralstyremedlem i statsministerens parti.
- I Rogaland sa vi nei til etablering av kommersielle friskoler, vi vil bare ha friskoler som representerer et pedagogisk eller livssynsmessig alternativ. Ellers legger vi størst vekt på å ha gode, offentlige videregående skoler, men det blir vanskeliggjort når Utdanningsdirektoratet godkjente 600 nye friskoleplasser i vårt fylke. Nå er andelen friskoleplasser i videregående passert 30 prosent, sa Ellen Solheim.
Uproblematisk
Utdanningsminister Kristin Clemet var ikke på konferansen i går, hun holdt sitt innlegg tirsdag ettermiddag – uten å komme med noen nye utspill. Men statssekretæren i departementet, Helge Ole Bergesen (H), var til stede under debatten og holdt et lengre avslutningsinnlegg.
Bergesen avviste at etableringen av nye videregående friskoler representerer noe stort problem. Han viste blant annet til at andelen friskoleplasser – før de siste søknadene – var oppe i 7 prosent på landsbasis.
- Det virker som om alle synes det er helt greit med en slik andel, men dersom alle de nye plassene blir etablert vil vi ikke komme opp i mer enn mellom 11 og 12 prosent. I enkelte fylker er det fra før av en slik andel, og det ser ut til å gå bra likevel, sa statssekretæren.
Ellers ba han folk om å se til Sverige og England der sosialdemokratene lenge har sagt ja til friskoler og også ønsker å etablere plasser. - I Sverige har de bare gjort en lovendring slik at det ikke lenger er mulig å hente ut økonomisk utbytte fra friskolene, slik det også er hos oss, sa Helge Ole Bergesen.
