Frafallet skal ned

Hver tredje elev i videregående opplæring klarer ikke å fullføre videregående opplæring i løpet av fem år, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Nå skal nye tiltak settes inn for å få frafallet ned.

Da kunnskapsminister Øystein Djupedal presenterte Kunnskapsdepartementets budsjett fredag, lovet han å komme tilbake til tiltak for å få ned frafallet i videregående opplæring.

I 2007 vil det bli satt av rundt 30 millioner kroner i utviklingsmidler, forteller ekspedisjonssjef Johan Raaum i Opplæringsavdelingen i Kunnskapsdepartementet til Utdanning. I tillegg skal 11 millioner brukes til integrering. Dette er penger som tas fra de såkalte fattigdomsmidlene.

Da frafallstallene fra Statistisk sentralbyrå ble lagt fram i september, sa Djupedal:
– Tallene bekymrer meg. Dette er negativt både for samfunnet som trenger utdannet arbeidskraft og for den enkelte.

I januar i år nedsatte han en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å foreslå tiltak for å få ned frafallet. Arbeidsgruppens rapport ble levert 30. august. Kunnskapsministeren lover å følge opp innholdet i rapporten. Samtidig skal arbeidsgruppens foreslåtte tiltak vurderes nærmere i forbindelse med stortingsmeldingen om sosial utjevning som ventes i desember.

Arbeidsgruppen foreslår seks tiltak for å få flere til å fullføre videregående opplæring.
Lærekandidatordningen i yrkesfag skal videreutvikles og formaliseres. Flere og mer varierte opplæringsplasser i bedrifter og skoler skal opprettes. Det skal satses mer på rådgivning og karriereveiledning. Kompetansen rundt eleven skal styrkes og det samme gjelder innsatsen for flerkulturell opplæring. Det skal også satses mer på tiltak rettet mot voksne.
Djupedal har i tillegg satt i gang en dugnad for å skaffe flere læreplasser. Da det viste seg at 8000 yrkesfagelever sto uten lærekontrakt i høst, sammenkalte han lederne for hovedorganisasjonene i arbeidslivet til et møte i august. Han fikk løfter om at de ville være med på en dugnadsinnsats.

Høyest frafall i yrkesfag
Frafallet blant elever på yrkesfag er langt høyere enn i allmennfag. Ragnhild Lied, som var Utdanningsforbundets representant i arbeidsgruppen, mener en forklaring er at yrkesfagene har hatt lav status og har vært nedprioritert i årevis.

– Verksteder forfaller og lærerne mangler etter- og videreutdanning. Dessuten er det langt billigere å dytte flere elever inn på allmennfag. Skal elevene bli motiverte, må verkstedene rustes opp slik at de i størst mulig grad tilsvarer standarden i moderne bedrifter, sier Lied.
Hun støtter forslaget om å videreutvikle lærekandidatordningen og gi skoletrette ungdomsskoleelever mulighet til å gå rett inn i en praksisplass i bedrift.

Samtidig advarer hun sterkt mot at opplæringsansvaret overlates til bedriftene. Det kan føre til at elevene kun får opplæring innenfor et smalt yrkesfelt og at de går glipp av viktig basiskompetanse.

Et mindretall i utvalget har derfor fått inn en fyldig merknad om skolens ansvar. Styrket kompetanse rundt eleven og tilpasset opplæring er flotte begreper, men det gjenstår å definere betydningen av dem når de skal omsettes til praksis i klasserommet, mener Lied.

Sosiale forskjeller påvirker
Forskerne i Nifu Step kom nylig med sin fjerde rapport fra prosjektet ”Bortvalg og kompetanseoppnåelse. Rapporten er kalt ”Forskjell på folk – hva gjør skolen?”. Forskerne har fulgt 9749 ungdommer på Østlandet siden 2002. Nifu Step bruker ordet bortvalg i stedet for frafall, fordi forskerne mener ungdommene foretar et aktivt valg når de avbryter utdanningen sin.

Undersøkelsen viser at av 2000-kullet har 50 prosent av elevene fullført og bestått etter tre år i videregående skole. I tillegg er 12,8 prosent av elevkullet i lære. Fordi yrkesfagelevene har en normert tid på fire år, med to år i lære og to år i bedrift, betyr det at 62,8 prosent følger normal progresjon.

Som de forrige forskningsrapportene viser, er sannsynligheten for å bestå i videregående opplæring sterkt påvirket av sosial bakgrunn, tilpasning til skolen og skolefaglige ferdigheter. Andre faktorer som virker positivt er at ungdommene bor sammen med begge foreldre når de er 15 år, at de tilhører majoritetsbefolkningen, har høye ambisjoner og mye selvtillit. Foreldrenes støtte påvirker også positivt og det samme gjelder dersom foreldrene har et høyt utdanningsnivå.

Funnene til Nifu Step om betydningen av sosial bakgrunn er ikke noe nytt. Tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes påviste allerede på 1970-tallet betydningen av sosial bakgrunn.

Mange feilvalg
– Feilvalg går igjen når ungdom forteller hvorfor de slutter i videregående opplæring. Derfor bør noe gjøres med yrkes- og studieveiledningen, mener forsker Berit Lødding i Nifu Step. Sammen med kollega Inge Ramberg har hun intervjuet 40 ungdommer, 21 jenter og 19 gutter, om hvorfor de sluttet. Ungdommene fordeler seg på tre yrkesfaglige studieretninger; helse- og sosialfag, hotell og næringsmiddelfag og byggfag.

Undersøkelsen viser at noen ikke visste hva de gikk til. Andre trodde de visste hva de gikk til, men så viste det seg at de hadde andre forventninger. En del forteller at de er skoletrøtte.
Jenter som har sluttet på helse- og sosialfag forteller om sosial isolasjon, utfrysing og mobbing fra medelever. De klager også over at lærerne ikke bryr seg eller ser dem.

– Én av jentene hadde forestilt seg at hun skulle reise rundt i en liten bil, lytte til musikk og besøke eldre mennesker. Da hun oppdaget at det dreide seg om sengeliggende, pleietrengende og syke eldre mennesker som hun måtte stelle, ble det en skrekkopplevelse, forteller Lødding.

– Én gutt på byggfag følte seg oversett av læreren og hadde trodd faget var mer praktisk. Mange av guttene på byggfag klager også over mye bråk og uro i klassen og i noen tilfeller trusler om vold og vold. De forteller at lærerne ikke tør å gripe inn. For disse guttene kan en ønske en bredskuldret miljøarbeider som kan ordne opp, og i tillegg et elevombud, sier Lødding.

Hun forteller også om en gutt som var i gang med å utdanne seg til kokk, men som ikke tålte å skjære i blodig kjøtt. Han ble kvalm og trodde han skulle besvime.

I noen tilfeller er plaging og erting av elever med annen hudfarge et problem. En gutt som forteller om dette, får beskjed om å gå til rådgiver. Rådgiver lover å snakke med elevene i klassen, men ikke noe skjer. Gutten får beskjed om å holde ut fram til skoleåret er slutt.

– Utfrysing og mobbing gjøres til elevens problem og lærerne viser unnfallenhet. Det kommer fram i elevenes beretninger. Vi vet ikke noe om omfanget av rasisme og mobbing, men det hadde vært rart om de vi har snakket med, er de eneste som har opplevd dette, sier Lødding.

Hun forteller også om en gutt som er vitne til at samfunnsfaglæreren stadig snakker negativt om utlendinger. Lødding mener skolene er nødt til å bygge inn bedre kontrollrutiner.

(Artikkelen inngår i hovedoppslaget i Utdanning nr. 18/06)