– Farlig trådløst nettverk

Norges Miljøvernforbund hevder at forskning viser at stråling fra elektromagnetiske felt (EMF) er helseskadelig. Blant annet mener organisasjonen at strålingen fra trådløse nettverk påvirker hjernen og læreevnen, og at det derfor bør forbys.

– I hvert fall i det offentlige rom, og spesielt i skoler og barnehager der barna er lovpålagt å oppholde seg store deler av dagen, sier Sissel Halmøy. Hun er fagansvarlig for elektromagnetisme i Norges Miljøvernforbund.
Miljøvernforbundet får motbør fra Statens strålevern, som regnes som Norges fremste kapasitet på området.
– Det er ikke dokumentert at stråling som holdes innenfor grenseverdiene, er skadelig for mennesker, sier forsker Lars Klæboe.

Flere forskere, hovedsakelig utenom Norge, har forsket på sammenhenger mellom EMF og helseplager. Forskningsrapportene gir samlet sett ingen klare svar på om strålingen fra EMF er skadelig. Noen rapporter konkluderer med at det er sammenheng mellom EMF og sykdommer som kreft, Alzheimer og ME (utmattelsessyndrom) foruten atferdsproblemer og generelt ubehag som hodepine, stress og verk i kroppen. Andre forskningsrapporter avviser slike sammenhenger, med noen unntak når det gjelder mobiltelefon og kreft.

Norges Miljøvernforbund hevder at mobilindustrien finansierer forskning som konkluderer med at EMF ikke er farlig. Dette bekreftes av Per Morten Hoff, som er generalsekretær i ikt-næringens interesseorganisasjon IKT-Norge.
– Det er riktig at en del av undersøkelsene er betalt av aktører, men det er fordi de vil være sikre på at de ikke lager produkter som er farlige. Myndighetene prioriterer ikke mye forskning på dette området, da må vi ta ansvar selv.

– Forstår du at Miljøvernforbundet synes det er betenkelig?
– Ja, men la oss si at en produsent har utstyr som kan gi helseskader. Det ville utløse milliardsøksmål, se bare på hva som skjedde i tobakksindustrien, sier Hoff.
IKT-Norge arrangerte et seminar om dette i slutten av april.
– Det er ikke alle som liker at vi arrangerer seminaret, nå blomstrer jo debatten opp. Men det er en sunn debatt, og skråsikkerhet skal man være forsiktig med, det er en farlig vitenskap, mener Hoff.

Langtidseffekt
Et fellestrekk for forskningsrapportene Utdanning har lest, er at de påpeker at kunnskapen er begrenset når det gjelder langtidseffekt av EMF, blant annet fordi teknologien utvikles så raskt at tidsaspektet ikke har gjort det mulig å gjennomføre vitenskapelige undersøkelser.

Klæboe medgir at det er forsket lite på trådløst nettverk, og at man derfor vet lite om langtidsvirkningene av det.

– Ville det ikke da være fornuftig å ha en føre var-holdning, og unngå trådløse nettverk i skoler og barnehager?
– Trådløst nettverk stråler veldig svakt. Hvor langt skal vi trekke føre var-tankegangen? Hvis vi skal bruke den når strålingen er så svak, hvordan blir det da når det virkelig er grunn til å være føre var? Sett i perspektiv: hvor farlig er dette i forhold til andre risikofaktorer i samfunnet, for eksempel skoler med dårlig inneklima? Men vi har en føre var-strategi på mobilbruk. Vi anbefaler å bruke handsfree, ha korte samtaler, og først og fremst benytte tekstmeldinger, spesielt når det gjelder barn, opplyser Klæboe.

Omstridt rapport
I 2007 kom Bio Initiative Report, som er en samling forskningsrapporter som hevder å dokumentere at EMF er helseskadelig på mange måter og at grenseverdiene som store deler av verden forholder seg til er utilstrekkelige.

Lars Klæboe avviser Bio Initiative Report totalt.
– Det er ikke en uavhengig forskningsrapport, men et partsinnlegg skrevet av personer som i utgangspunktet mener at dette er farlig. Vi i strålevernet vil påstå at det ikke er riktig, sier Klæboe. Han mener metodene som er brukt for å komme fram til resultatene i rapportene, ikke er vitenskapelige og derfor må avvises

Sissel Halmøy kan ikke forstå at Klæboe avviser forskerne bak Bio Initiative Report som useriøse. Etter hennes mening er det snakk om forskere som har utført en rekke fagfellevurderte (såkalte peer reviewed), vitenskapelig publiserte studier.
– Da er man anerkjent. Har det norske Strålevernet en egen klassifisering: ”anerkjent av Strålevernet”? I tilfelle er det interessant å vite deres kvalifiseringer for en slik overvurdering av det internasjonale vitenskapelige miljø, sier hun.

Hun får støtte fra assisterende fylkeslege Harry P.A. van de Water i Sør-Trøndelag.
– Statens strålevern synes å avvise rapporten fra Bio Initiative group som useriøs forskning, men jeg kan ikke se grunnlaget for det i empirisk vitenskap. Vi vet ikke hvordan virkeligheten henger sammen, og hvis man følger de vitenskapelige grunnregler skal det være en kontinuerlig åpenhet for å vurdere ting på nytt. Mye av kunnskapen vi har baseres på epidemiologisk forskning, som betyr at man sammenligner utsatte grupper med grupper som ikke er utsatt. Men det er vanskelig å gjennomføre en epidemiologisk undersøkelse på EMF, siden det nesten ikke finnes noen som ikke er utsatt for det. Da bør man lytte mer til laboratorieforskning, mener van de Water.

I oktober i fjor sendte han på vegne av Fylkeslegen i Sør-Trøndelag en bekymringsmelding til Statens strålevern. Bakgrunnen var henvendelser fra innbyggere i Trondheim som er urolige på grunn av stråling fra det trådløse nettverket som dekker hele byen. I brevet tok Fylkeslegen opp flere sider av saken, blant annet om grenseverdiene for EMF er godt nok fundert og hvordan føre var-prinsippet bør håndteres når det gjelder å eksponere barn for slik stråling. I svaret sitt viser Strålevernet til internasjonal forskning og avviser at EMF fra trådløse nettverk er farlig. 

Assisterende fylkeslege Harry P.A. van de Water er ikke helt fornøyd med svarene. Han hadde håpet på noe mer enn tradisjonelle svar som viser til internasjonale standarder.

Oppgitt over lukket forskermiljø
Teoriene om mulig sammenheng mellom EMF og andre sykdommer avvises av fagmiljøene. Knut Engedal, som er professor i alderspsykiatri ved Ullevål universitetssykehus, ser ingen sammenheng mellom EMF og Alzheimer.
– Det er ikke gjort noen vitenskapelige undersøkelser som gir grunn til å tro det, sier Engedal.

Heller ikke Ellen Piro, som er leder i ME-foreningen, mener det er sammenheng mellom EMF og hennes sykdom.
– Det er internasjonalt anerkjent at ME hovedsakelig er en infeksjonssykdom, og det er ingen årsakssammenheng her, sier Piro.
Sammenhengen mellom mobiltelefonbruk og den økende forekomsten av kreft, avvises av Gunnar Brunborg ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og Tom Grotmol ved Kreftregisteret i et innlegg i Aftenposten tidligere i år.

Halmøy er ikke overrasket over at fagmiljøene ikke ser noen årsakssammenheng mellom EMF og andre sykdommer.
– Det er en japansk forsker som har satt opp 38 likhetspunkter mellom ME og el-overfølsomhet, men ME-folkene aner jo ingenting om det, sier Halmøy. Hun er oppgitt over at forskerne lukker seg inne i sine egne miljøer og avviser at verden kan ha andre årsakssammenhenger enn dem de finner vitenskapelig belegg for.

– Vi oppfatter deg slik at du framfor alt ønsker at myndighetene skal samarbeide med dere og ta dere med på råd?
– Ja, og vi var godt i gang med en arbeidsgruppe hvor Foreningen for el-overfølsomme, Statens strålevern og Helsedirektoratet var representert. Men det arbeidet stoppet opp ved regjeringsskiftet, sier Halmøy.

Nye signaler fra helsemyndighetene
Seniorrådgiver Arne Birger Knapskog i Helsedirektoratet bekrefter at det har vært liten aktivitet i arbeidsgruppen siden desember 2005, da den oversendte et forslag til Helsedepartementet om å vurdere skjermete rom på sykehus og muligheter for plass på rekonvalesenthjem for el-overfølsomme. Etter to og et halvt års taushet, har statsråd Sylvia Brustad (Ap) varslet at hun vil vurdere å kreve at helseforetakene etterkommer dette. Brustads initiativ kommer etter at hun i vår har fått to skriftlige spørsmål om temaet i Stortingets spørretime: ett fra Venstre og ett fra Fremskrittspartiet.

Avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen i Helsedirektoratet bekrefter at Brustads svar varsler nye signaler på området. Mens signalene tidligere har vært at så lenge strålingen holder seg innenfor grenseverdiene, skal man nå vurdere et føre var-prinsipp.
– Vi ønsker å drøfte dette med Statens strålevern og Nasjonalt folkehelseinstitutt, foruten dem det berører mest, altså de el-overfølsomme. Arbeidet er nettopp igangsatt, og vi har derfor ikke kommet langt, opplyser Stigen.

Artikkelen er en del av hovedoppslaget i Utdanning nr. 10/08.