Får hjelp til å skreddersy skoleutvikling

Skolelederne skal gjennomgå tre todagers kurs med forelesninger om aksjonslæring. Samtidig skal de sette i gang et utviklingsarbeid ved hver enkelt skole der aksjonslæring skal være den sentrale strategi for å skape utvikling.

Skolelederne vil bli organisert i nettverk og skal møtes jevnlig for å bistå hverandre i arbeidet. De vil dessuten få faglig veiledning av kursholderne underveis i arbeidet. Alle lærerne skal trekkes med.

Mer reflekterte lærere
Utdanning er på besøk i Nittedal. Kursholderne Bjørn Overland fra Høgskolen i Lillehammer og Halvor Bjørnsrud fra Høgskolen i Vestfold er i gang med andre kursdag på det første kurset i kursrekka på tre. De har forelest om lærende organisasjoner, skolebasert vurdering, forskende partnerskap, aksjonslæring og aksjonsforskning.

Engasjementet blant skolelederne stort.
- Bruk av aksjonslæring som strategi for å skape utvikling innebærer at lærerne gjennom utforskning og refleksjon av egne målrettete handlinger/aksjoner knyttet til undervisningspraksis, lærer å forstå hvordan og hvorfor de handler som de gjør, for i neste omgang å forandre praksis til det bedre, forklarer Overland og Bjørnsrud.

De tilføyer at pilotkommuner som har prøvd ut opplegget gir gode tilbakemeldinger. Det fører til ny praksis, endring av skolekulturen og mer reflekterte lærere.

Forskere i egen praksis
- Når samtlige lærere på en skole arbeider etter denne strategien for å skape utvikling, det vi si stiller spørsmål ved det de gjør innenfor et bestemt område, for så å systematisere erfaringene, så muliggjør det individuell og kollektiv læring. Lærerne blir ”forskere” i egen praksis. Målet er å dyrke fram den selvstendige og drøftende, sier Overland, som tilføyer at en viktig forutsetning for å få det til, er at det avsettes tid til arbeidet.

Tittel på kurset de har forelest om i Nittedal er ”Skolebasert vurdering knyttet opp mot aksjonslæring”. Tittelen er identisk med et nytt studie høgskolene i Lillehammer, Vestfold og Sør-Trøndelag skal i gang med neste høst og som inngår i masterstudiet i pedagogikk.

Det er Utdanningsdirektoratet, i regi av nasjonalt nettverk for skolebasert utvikling, som har bedt høgskolene på Lillehammer, i Vestfold, Telemark og Sør-Trøndelag utvikle studiet.

Skolelederne i Nittedal tilbys allerede i år å gjennomføre studiet i forbindelse med kommunens kurspakke dersom de ønsker, mot en ekstra egeninnsats.

Teori og praksis, hånd i hånd
Samtlige rektorer og inspektører i Nittedal-skolen deltar på kurset, samt et tjuetall lærere med ekstra engasjement i det pedagogiske utviklingsarbeidet ved skolene, nær 40 til sammen.

- Det fine med kursopplegget er at det vi lærer av teori skal knyttes til et konkret utviklingsarbeid på den enkelte skole. Teoriene må med andre ord tas ned i praksisfeltet, sier rektor Sissel Ryengen på Sørli barneskole i Nittedal.

Hun deltar i en gruppediskusjon med blant annet rektor Kari Aaneby på Rotnes skole. Gruppa skal finne fram til hvilket utviklingsarbeid den enkelte skole kan tenke seg å sette i gang der aksjonslæring brukes som strategi for å forandre skolen til det bedre.

Skolesjef Egil Moe vandrer mellom gruppene og liker diskusjonene han hører. Det er tredje gang i år at ledergruppa møtes til skolering og lederutvikling i forbindelse med kompetanseløftet.

- Jeg har forventninger til at skolene setter i gang utviklingstiltak som forandrer skolen til det bedre og som kommer elevene til gode, sier Moe. Han tror det er riktig at kommunen bruker hoveddelen av de statlige midlene til kompetanseløftet, cirka 800.000 kroner, til skolering av lederne.

Fornøyde ”rekrutter”
Marianne Skaug Pettersen, Ellen Margrethe Sæthereng og Hege Kristin Forfod er vanlige” lærere som deltar på kurset. Alle tre skal benytte kurset til å ta de 15 studiepoengene studiet kvalifiserer for. De har forpliktet seg til å gjennomføre et utviklingsprosjekt ved sin skole som en del av studiet.

- Det er flott at vi ”fotfolk” får delta i etterutdanning sammen med skoleledelsen. Det tilfører ledergruppa noe. Med oss som bindeledd blir det lettere å motivere resten av lærergruppa til utviklingsarbeid, mener ”rekruttene”.