Evaluering i rask utvikling verden over

Rapporten viser mangfoldet i hvordan evaluering og vurdering blir praktisert i en rekke land. Evalueringsfeltet er på samme tid blitt langt mer komplekst og viktigere for utdanningssystemene i landene som deltar. Samtidig advarer man mot troen på enkle løsninger. Vanskelige valg oppstår når man skal avgjøre hvem som skal evalueres, hvorfor og hvordan. Mye kan gå feil og man må også holde et øye på belastningen og ressursbruken som økt grad av evaluering medfører.

– Teknologi gjør det mulig med enda større og grundigere studier av evalueringspraksis i ulike land – og enda enklere å dele resultatene, sa OECD-direktør Andreas Schleier, ved presentasjonen av den 650 sider tykke OECD-rapporten «Synergies for Better Learning» på Holmenkollen Rica Park Hotel i Oslo 11. april.

I rapporten er studier av evalueringspraksis i 28 land sett i forhold til hverandre og med bakgrunn i dette har man forsøkt å trekke ut internasjonale trender: evaluering er blitt et langt større og viktigere felt over alt, evalueringen er mer variert enn tidligere, man er mer opptatt av å undersøke elevenes læringsutbytte og relatere dette til fastsatte standarder, resultatene av evalueringen blir brukt på stadig flere måter og evalueringen inngår som del av et accountability-regime.

En hjelp til utdanningsmyndighetene

Men det er ikke nødvendigvis trendene man lærer mest av, kanskje heller de mange ulike erfaringene enkeltland har gjort. For variasjonen er kanskje viktigere enn likhetene. Paulo Santiago har hatt ansvar for å koordinere arbeidet med rapporten og legger vekt på rapporten som en oversikt over ulike lands erfaringer. 

– Rapporten skal gi landenes regjeringer en utfyllende oversikt over temaet evaluering med grunnlag i erfaringene fra mange land. Slik kan landene få hjelp til å utvikle sin politikk på dette området. Dette er et behov fordi dette er et svært vanskelig og ømtålig felt å arbeide med. Man trenger evidens, man må vite hva som fungerer best – og for å lette dette arbeidet prøver vi å presentere dem for gode erfaringer fra andre land, sier Santiago.

Norge særmerker seg ved helhetlig tilnærming

I gjennomgangen av rapporten ble ulike land holdt fram som forbilder på sine områder: Sverige og Finland er for eksempel gode på å sette eleven i sentrum, Danmark og England er gode på å unngå uønskede konsekvenser ved evaluering, som for eksempel «teach to the test». Norge og Nederland får «ting til å skje» – men samtidig er Norge helt unik på ett område:

– Norge har vært spesielt gode til å bygge et helhetlig holistisk rammeverk for evaluering, sier Deborah Nusche, som i sin tid hadde ansvar for landsoversikten for Norge.

– For noen år siden var Norge nesten enerådende på dette feltet gjennom sin utvikling av NKVS (Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem). Her blir elev, skole og systemevaluering satt inn i et system. Det andre som slo oss var hvordan man har utviklet et desentralisert system der det lokale har blitt tildelt stort ansvar og hvordan man har klart å etablere nettverk på lokalt plan, sier hun

– Men dette var kjent allerede for to år siden. Hva sier den nye rapporten?

– Vi visste ikke den gangen hvordan det forholdt seg i alle de andre landene, men nå ser vi at dette har vært noe helt særegent for Norge. Dette setter Norge inn i et større perspektiv, og således vet vi mer.

– Men det er vel noe vi ikke er så gode på?

– Det er noen utfordringer for Norge: Dere kan bli bedre til å kommunisere rundt kvalitetsvurderingssystemet slik at det når helt ut til skolene, selv om jeg vet at det er mye arbeid på dette feltet i Norge akkurat nå. Dessuten har man i Norge ikke klart å integrere så godt et system for lærerevaluering. Det siste er standarder og referanser: Hva betyr kvalitet, hva er en god skole og hva er en god lærer; det å definere dette og hjelpe skoler til å nå disse målene, sier Nusche.