Et klapp på skulderen til Ungt Entreprenørskap

Beate Rotefoss fra Kunnskapsparken Bodø AS presenterte 15. oktober i år resultatene fra evalueringen.
– Les rapporten og gi dere selv et klapp på skulderen, men for all del, ikke hvil på laurbærene, sa Rotefoss. Hun slo fast at av 22 målsettinger i strategiplanen, er fire oppnådd, ti er delvis oppnådd, en målsetting er ikke oppnådd og det mangler dokumentasjon fra sju målsettinger.
De viktigste målene som er nådd er at lærerne har fått økt kompetanse om ungt entreprenørskap, det er etablert flere elev-, ungdoms- og studentbedrifter. Flere kommuner og fylkeskommuner samarbeider godt om ungt entreprenørskap, det skjer erfaringsspredning, den tverrdepartementale referansegruppa fungerer godt.

– Det kan uten tvil slås fast at strategiplanen har ført til positive ting. Men det er regionale ulikheter, og vi ser at arbeidet har mange utfordringer, sa Rotefoss, og trakk fram følgende utfordringer:
– En viss mangel på motivasjon blant lærere, endringstretthet
– knapphet med tid, særlig i forhold til etter- og videreutdanning innen feltet
– mangel på læremidler og veiledningsmateriell
– mangel på forankring og prioritering for arbeidet i skolene
– mange skoleledere legger ikke til rette for entreprenørskap i skolen

Ni anbefalinger
– Arbeidet bærer fortsatt preg av å være et ildsjelsarbeid, sa Rotefoss, som kom med ni anbefalinger til det videre arbeidet i Ungt Entreprenørskap:
– Sikre kontinuitet i arbeidet som allerede er igangsatt
– viderefør det tverrdepartementale eierskapet
– styrk entreprenørskapskompetansen hos lærere og skoleledere
– entreprenørskap må forankres hos skoleeierne
-fortsett å utvikle og spre læremidler og veiledningsmateriell
– etabler en ressursbank for erfaringsspredning
– skaff fram bedre kunnskapsgrunnlag om UE gjennom forskning
– fortsett støtten til UE
– viderefør strategiplanen i form av en handlingsplan med tilhørende budsjett

Sentrale tall
Rotefoss presenterte tall som viser at det er lønnsom næringsutvikling å satse på ungt entreprenørskap. Hele 20 prosent av elevene som har hatt entreprenørskap i skolen, starter egen bedrift seinere. I den vanlige populasjonen er det bare mellom fem og ti prosent som starter egen bedrift.

– Rapporten fra elevene er entydig positiv. De sier de lærer mye av entreprenørskap. De oppdager egenskaper hos seg selv som ikke skolen måler, sa Rotefoss.

3 millioner mer fra regjeringen
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Ungt Entreprenørskap med 3 millioner kroner over neste års statsbudsjett. Det foreslås en økning på 2 millioner fra Kommunal- og regionaldepartementet, til sammen åtte millioner, samt en økning på en millioner fra Nærings- og handelsdepartementet, til sammen 11 millioner. Inneværende år bidro Kunnskapsdepartementet med 800.000 kroner.

Starten

Det var i 1997 at Ungt Entreprenørskap ble startet på NHOPs initiativ. Regjeringens strategiplan for entreprenørskap ble lansert i 2004.

Ungt Entreprenørskap er en fri og uavhengig organisasjon som skal bidra til å samordne satsingen på entreprenørskapsopplæring i utdanningen. Organisasjonen støttes finansielt av flere departement, Kommunal- og regionaldepartementet, Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, samt av arbeidslivsorganisasjoner, bedrifter og offentlige virksomheter. Utdanningsforbundet deltar også.

Ungt Entreprenørskap tilbyr i dag programmer for samtlige utdanningstrinn. Det drives ungdomsbedrifter på videregående trinn, elevbedrifter på ungdomstrinnet, Smart-metoden på mellomtrinnet og nærmiljø på barnetrinnet. Det er opprettet to 50-prosent stillinger for Ungt Entreprenørskap rådgivere i hvert fylke. Disse var samlet til rådsmøte 15. oktober der evalueringen av regjeringens strategiplan for entreprenørskap ble lagt fram.