Elever er opptatt av action

- Det nytter ikke å klandre elevene. De fleste unge har et ønske om å lære. Lærerne skal ikke underholde. Men de må vise elevene at det finnes en annen og spennende verden en underholdningsverdenen. Det høres kanskje litt rart ut, men de bør bli en slags reiseledere i kunnskapsverdenen, sa Helga Hjetland på konferansen ”Oppvekt 2005” i Trondheim.

Undersøkelser viser at mange av dagens elever har lettere for å forstå bilder og korte tekster. Hvis elevene ikke henger med i undervisningen, er det vanlig at de reagerer med å skulke eller holde seg vekk fra skolen. Hjetland synes dagens skole har en krevende oppgave. Derfor ser hun det som viktig med en dialog i skolen og om skolen. Hun legger videre vekt på at det også må finnes et faglig godt støtteapparat rundt skolen.

Velutdannet

- Skolen skal møte nye behov og samtidig ta vare på kulturarven og føre den videre. Det er ingen liten oppgave. Mitt viktigste ønske er at elever og lærere skal ha glede og overskudd til å lære noe nytt, sa hun.

Hjetland minnet om at Norge har en uvanlig velutdannet befolkning og at de fleste går ut av skolen med lyst til å lære mer. Likevel har skoledebatten de siste årene handlet om at elevene ikke lærer nok, og om for dårlige resultater i internasjonale sammenlignende undersøkelser.

- Norske elever scorer gjennomsnittlig. Det kaller noen middelmådig. Svaret fra myndighetene har vært skjerpede krav, flere prøver, mer konkurranse. Er det virkelig så enkelt? Lærerne skal ta ansvar for en god opplæring. Men skolen er ikke alene om å ta ansvar for oppevekst og læring. Skolen skal gi både kunnskap og verdiforankring. Identitet betyr at vi har noe felles, men at vi også skal ta vare på det individuelle, sa Hjetland.

.

Satser på samarbeid

Hjetland trakk også fram Ski kommunes arbeid med manifest mot mobbing. En kampanje er ikke nok i seg selv, men den kan bli viktig hvis lokalsamfunnet er med på å gjøre noe aktivt. I Ski kommune samarbeider skole, helsevesen, barnevern, næringsliv og frivillige organisasjoner. Ingen står utenfor.

- Den forrige regjeringen hevdet at fritt skolevalg og konkurranse mellom skoler er det som gir kvalitet. Men hva med dem som ikke når opp?  Tankegangen er at vi skal handle der vi får best service og så blir butikkene bedre. Men skole er ikke butikk, sa lederen i Utdanningsforbundet.

Skolen har et ansvar for å være åpen og tilgjengelig og samarbeide med lokalsamfunnet. Mange foreldre synes ikke de har et godt nok samarbeid med skolen. Mange bedrifter savner et bedre samarbeid med videregående skole. På dette feltet lar det seg ikke gjøre å komme fram til gode ordninger en gang for alle. Det kreves en kontinuerlig innsats, mener hun.

Frustrerte elever

- For to år siden ble nasjonale prøver innført, nesten uten diskusjon. Så fikk vi rapporter fra ulykkelige og frustrerte elever som hadde fått beskjed om holde seg hjemme fordi de ville trekke snittet ned. Av samme grunn fikk foreldre beskjed om å holde barna hjemme, sa Hjetland og fortsatte:

- Da viser elevene en atferd som ikke er grei. Det er lett å forstå at disse elevene får et negativt forhold til skolen. Et slikt opplegg passer ikke inn i en skole som kaller seg inkluderende. Her illustreres et dilemma for de som arbeider i skolen som er lite diskutert, mener Hjetland.

Hun la til at det er lettere å satse på skolen i kommuner der det fremdeles finnes en skoleetat. Fjerning av de skoleetatene har gjort at mange kommuner mangler et samlet fokus på skolen.

Norge har ikke så mye frafall i videregående skole, men på mange yrkesfaglige linjer er det problemer. Færre unge fikk læreplass i 2003 enn i 2001, viser en undersøkelse fra 2004.

Det er vanskeligere for jenter enn for gutter å få læreplass. Unge med minoritetsbakgrunn har størst problemer. Hjetland mener dette er et viktig satsingsområde.