Det blir lettere å kontrollere skolen
I fjor lanserte Utdanningsdirektoratet Utdanningsspeilet, en statistisk nasjonal tilstandsrapport av grunnopplæringa. Årets rapport er forbedret. Nå kan vi også sjekke tilstanden i hver kommune og på hver skole.
Da Utdanningsspeilet 2005 ble presentert av Utdanningsdirektoratets direktør Petter Skarheim i dag, la han ikke skjul på at det er mye gammelt nytt i materialet som består av rundt 90 statistikker.
Det nye er at vi i den digitale versjonen av rapporten kan kontrollere hvordan situasjonen er i den enkelte kommune og enkelte skole. Han la vekt på at det ikke vil være lett å lage enkle ligatabeller ut fra statistikkene.
Skarheim framhevet også at årets utdanningsspeil viser hvordan tilstanden er i grunnopplæringa før Kunnskapsløftet starter i høst.
Store kommunale forskjeller
Utdanningsspeilet viser at det er betydelige variasjoner mellom de ulike kommunenes og fylkeskommunenes gjennomsnittsutgifter per elev. Mye av forklaringa av forskjellene er kommunestørrelse, bosettingsmønster og tilbudsstruktur i videregående opplæring.
Senter for økonomisk forskning har sett på forskjellene i ressursbruk mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Ressursinnsatsen måles ut fra brutto driftsutgifter, ved antall lærertimer og ved antall utførte årsverk.
Utdanningsspeilet viser at elever med gode karakterer i ungdomsskolen også gjør det også godt på videregående skole. Det viser en analyse av karakterstatistikkene for videregående opplæring i 2004 og 2005. Analysen viser at det er de samme faktorene som påvirker karakterene både i grunnskolen og i videregående opplæring.
Karakterstatistikken i grunnskolen og videregående opplæring for skoleåret 2004/2005 viser få endringer fra tidligere år. Foreldrenes utdanningsnivå har mye å si for læringsresultatene; jo høyere utdanning foreldrene har, desto bedre gjør elevene det på skolen. Jentene gjør det bedre enn guttene i de fleste fag i grunnskolen.
Videre går det fram at sosial bakgrunn har stor betydning for elevenes karakterer. Dette gjelder i all hovedsak foreldrenes utdanningsbakgrunn; Jo høyere utdanning foreldrene har, desto bedre gjør elevene det på skolen. Foreldrenes inntekt, botid i Norge for minoritetsspråklige elever og om eleven bor med en eller begge foreldrene, spiller inn på elevenes karakterer.
