Danske lærere ser til Norge

I de pågående tautrekningene om ny folkeskolereform i Danmark, lyder det forpliktende samarbeidet mellom Kunnskapsdepartementet, KS og lærerorganisasjonene som musikk i øra til danske lærere. For det er nettopp mangel på et slikt samarbeid som kan føre til en stor arbeidskonflikt i forbindelse med innføringa av reformen.

- Før de forestående tariff-forhandlingene truer KL (tilsvarende norsk KS) med lockout hvis de ikke kommer til enighet med lærerne. Det har vi aldri opplevd før, sier DLFs sjefsforhandler Palle Rom til Utdanning.

Etter de kraftige lærerreaksjonene da regjeringa i desember i fjor kom med reformforslaget, synes stillheten nå å være øredøvende.

Rom forklarer noe av stillheten med at partene posisjonerer seg. Lærerorganisasjonen har lagt om taktikken fra ordkrig til å fronte hva lærerne kan bidra med for å gjøre folkeskolen enda bedre. I et utspill «Sammen gør vi en god skole bedre», blir det vist til at alle parter må bidra hvis en skal lykkes med å realisere folkeskolereformen.

DLF ser utenfor landets grenser og oppfordrer KL og regjeringa til å lære av hvordan trepartsamarbeid bygd på pedagogisk forskning og gjensidig respekt, kan få alle parter til å trekke i samme retning.

Rom beklager at det er langt fram til slike tilstander. Han forteller at DLF nå arbeider med å forklare lokalpolitikerne hvilke konsekvenser folkeskolereformen kan få.

-Det er kommunevalg i høst, og da ønsker nok de fleste ordførere å unngå en pågående arbeidskonflikt med lærerne. 

- Hva skyldes egentlig den bitre uenighet med regjeringa og KL?

-Det skyldes at lærerne må bidra til reformen ved å være mer på skolen. Arbeidsgiver vil ha mer styringsrett over lærerne. Hva det innebærer, får vi ikke vite. Det blir bare svart «noe annet» enn dagens ordning. Dessuten vil KL frata lærernes lokale forhandlinger om arbeidsvilkår.

Rom sier at DLF ikke uenige om alt når det gjelder reformen. KL og DLF står sammen i kravet om statlig finansiering.

- Vi mener reformen koster et sted mellom tre og fem milliarder kroner, sier Rom til Utdanning.

(Utdanning venter på en kommentar fra KL i Danmark. Den blir lagt inn i artikkelen senere.)

 Regjeringas reformforslag

Den danske regjeringa vil ha et faglig løft av folkeskolen. For å få til det, blir det lagt vekt på tre hovedområder.

Det skal være klare mål for folkeskolens utvikling og mer lokal frihet gjennom å gjøre regelverket enklere.

Styrket etterutdanning og bruk av kunnskap om god undervisning.

En sammenhengende og aktiv skoledag med flere og bedre timer til undervisning og aktiviteter.

Det skal skje ved at elevene i løpet av folkeskoletida får 600 timer mer, eller to mer per uke. Utover det blir timetallet økt med aktivitetstimer som ligner en kombinasjon av fritidsaktiviteter og undervisning. Til sammen får småskoletrinnet 30 timers skoleuke. Mellomtrinnet (4.-6. klasse) får 35 timers skoleuke og skoleuka på ungdomstrinnet blir 37 timer.