Clemet ser fallgruvene med nasjonale prøver

Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland har etterlyst at det fra regjeringshold blir innrømmet at det er farer og fallgruver ved et nasjonalt testsystem. - Det er vi klar over, sa utdanningsminister Kristin Clemet (H) på Landskonferansen "Læring og dial

Under oppsummeringa av konferansen brukte statsråden mye av tida til å svare på noen av utfordringene hun hadde fått av Hjetland tidligere på dagen, slik som visse fallgruver ved nasjonale tester.
 
- Ingen system er perfekte fra dag én, sa statsråden. Hun ga uttrykk for at hun er opptatt av å være på talefot med lærerne og at hun ville vurdere alle innspill av verdi. Hun slo fast at norske skoler ikke skal bli finansiert ut fra hvilke resultater de kan oppvise.
 
Fallgruvene
Clemet listet opp fallgruvene, men la vekt på at sakene har flere sider.
På den ene siden kan opplæringa bli for styrt mot tester, et Teach to the tests-opplegg. På den andre siden vil skolemyndighetene uten tester miste styringa med å sikre at elevene lærer å lese og skrive.
 
Enkle rangeringer var en annen fallgruve hun innrømmet, men hun sa at alternativet blir å famle i blinde.
 
Clemet vedgikk at testresultater kan føre til ubehagelige reaksjoner, men alternativet er at ingen gjør noe der skolen svikter - at det opprettholdes en passivitet i alle ledd.
 
Mens testene kan avdekke store forskjeller og gi skoler A- og B-stempel, kan alternativet bli mangel på tilpasset opplæring, sa Clemet.
 
For å unngå testenes fallgruver, er det nødvendig å finne ut hva som fører til ulikheter. Clemet hevdet at det ligger et bredt kvalitetsbegrep i bunnen for innføringen av de nasjonale prøvene, og at resultatene må ses i sammenheng med skolenes ressursbruk, læringsmiljø og brukertilfredshet.
 
Åpenhetens pris
Med en slik sammensatt vurdering av en skole, hevdet statsråden at hun ikke legger opp til enkle rangeringer av skoler, men hun utelukker ikke at en VG-journalist vil trekke ut et element som karakterstatistikker for å rangere skoler.
 
- Det er åpenhetens og demokratiets pris, slo statsråden fast og ga uttrykk for at det finnes bedre indikatorer for elevenes læringsutbytte enn karakterer.
 
Hun opplyste at hun vil ha et skolevurderingssystem rensket for forhold som ikke skolene kan gjøre noe med, og nevnte andel av minoritetsspråklige elever.
Statsråden har gitt Statistisk sentralbyrå i oppdrag å lage et slikt system.