Betalt foreldrerepresentant skal bedre samarbeidet

To av Lejla Zekas tre barn går på Sinsen skole i Oslo. Det er hennes viktigste kvalifikasjon for å ha fått jobben som betalt foreldrerepresentant i 20 prosent stilling. Lønna dekkes av prosjektmidler fra Kunnskapsløftet, ispedd penger fra skolens eget budsjett.

Ideen om å ansette en foreldrerepresentant var det skolen som hadde.
– Vi har veldig fornøyde foreldre. Men de trekker fram manglende samarbeid foreldrene imellom som et problem, og det vil vi gjøre noe med. Vi tror at bedre nettverk blant foreldrene vil bidra positivt til elevenes læringsutbytte, sier rektor Per Korsvik.

Lejla Zeka vil kunne bruke mer tid på å finne ut hva som skal til for at foreldrene skal samarbeide bedre med hverandre enn en vanlig foreldretillitsvalgt, som har egen jobb å ta hensyn til.

Færre møter
Stadig færre av foreldrene ved Sinsen skole kommer på ordinære foreldremøter. Dessuten er de tillitsvalgte foreldrene gjengangere, det er få foreldre som er med på å dra lasset. De representerer ikke skolens mangfold med om lag 60 prosent flerkulturelle elever som snakker 40 ulike språk.

Kunsten å informere
En av utfordringene skolen har, er å sikre at alle foreldrene får med seg informasjon som blir gitt, uansett hva slags språklig og kulturell bakgrunn de har.
- Når det gjelder dette, kan jeg dra veksel på egne erfaringer, sier Lejla Zeka, som kommer fra Makedonia.
– Trenger foreldrene skriftlig informasjon på sitt eget morsmål, eller må de kanskje ha muntlig beskjed for å få det med seg, undres leder for foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), Siw Anita Alkaoui, som er snar til å påpeke at det er viktig å se på det etniske mangfoldet på skolen som en ressurs og ikke et problem.

– Vi må se mer på hva vi kan tilføre hverandre, hva vi kan lære av hverandres kulturer, sier hun. Møteformen på skolen er ett eksempel. Foreldre fra andre kulturer er ofte vant til mer uformelle sammenhenger enn den typisk norske møteformen. Både skolen og FAU er innstilt på å endre møteformen sin slik at det skal bli lettere for alle å føle seg bekvemme og oppleve at de kan delta.

Foreldreskole
Startskuddet for skolens prosjekt var et seminar om foreldresamarbeid, der både foreldre og lærere deltok. Der ble de inspirert av blant annet leder i Foreldreutvalget for Grunnskolen, Loveleen Rihel Brenna. Seminaret og ansettelsen av foreldrerepresentanten er to av tiltakene i prosjektet, det tredje er en foreldreskole. Der skal foreldre få kunnskap om skolens systemer, noe prosjektgruppa tror vil gjøre dem bedre i stand til å delta i samarbeidet.

På Storhamar skole i Hamar må foreldrene gjennom en obligatorisk opplæring samtidig som barnet deres begynner på skolen. Skolen og FAU samarbeider om opplegget, som går over fire kurskvelder. Ett av målene er at begge parter skal være klare på hvilke forventninger de har til hverandre.
– Er dere inspirert av foreldreskolen på Storhamar skole?
– Den kjente vi ikke til da vi fikk ideen, men det er noe slikt vi tenker på.

Læreren på hjemmebesøk
– I enkelte tilfeller bør læreren komme hjem til elevene for å møte foreldrene på deres trygge hjemmearena, mener forsker Thomas Nordahl.
Når foreldrene føler seg trygge, gir de helt andre opplysninger enn i et mer tradisjonelt møte med læreren.
– Det er mulig å gjennomføre dette uten ekstrabelastning på læreren, dersom skolen ønsker å prioritere det, sier Nordahl.

Thomas Nordahl har forsket på hjem-skole-samarbeid i mange år. Han skrev rapporten Makt og avmakt i samarbeidet mellom hjem og skole for NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) i 2003. Der peker han på at mange foreldre er usikre på skolens forventninger til dem som foreldre i skolen, samtidig som lærerne trenger bedre kompetanse om samarbeid med foreldre.

Fire år etter rapporten slår Nordahl fast at det fortsatt er langt mellom idealer og realitet, og det i en tid da han mener samarbeid mellom hjem og skole er viktigere enn noensinne.
– Vi beveger oss i retning av heldagsskolen. Det snakkes om leksehjelp og skolemat. Samfunnet tar over flere av foreldrenes naturlige oppgaver. Det er viktig at dette følges av en stadig påminning om at foreldrene ikke kan trekke seg tilbake, selv om skolen tar hånd om barna store deler av dagen, formaner Nordahl.

Han råder partene på hver enkelt skole til å klargjøre hvilke forventninger de har til hverandre i samarbeidet, og hva det er foreldrene skal ha medvirkning i.
Forskeren mener det er essensielt at lærerne får mer kunnskap om hvordan de skal samarbeide og at sentrale myndigheter gir klare føringer for samarbeidet.
– Det er viktig å skape arenaer hvor de voksne kan snakke sammen uten barnet, derfor bør det være pålagt at halvparten av konferansetimene skal være uten barn til stede. Og foreldreskole ved skolestart bør være obligatorisk, mener Nordahl.

Satser på trygghet og informasjon
– Foreldre opplever trygghet gjennom å bli møtt på en god måte og bli tatt på alvor, sier kontaktlærer Trude Husøy Malnes på Haneborg skole i Aurskog-Høland kommune i Akershus.
Malnes legger vekt på at foreldrene må føle at deres bekymring og synspunkter blir hørt.

– De har behov for å være trygge på at deres barn blir sett. Foreldrene må stole på at skolen tar kontakt når det er behov, og ikke bare ved store hendelser. De fleste ønsker god informasjon, mest om sitt eget barn, men også om arbeidet i klassen og det sosiale miljøet, sier Malnes. Hun er kontaktlærer på Haneborg skole i Aurskog-Høland kommune i Akershus.

Malnes understreker at læreren må være tydelig og ærlig i sin kommunikasjon. Foreldrene skal ikke sitte i etterkant og lure på "hva mente hun egentlig nå?". Læreren må også være åpen for å finne fleksible løsninger. Etter Malnes’ mening kan de store utfordringene komme i saker hvor man må gå inn i foreldrenes rolle og ansvarsområde og hvor man er dypt uenige, for eksempel i forhold til omsorgssvikt.

– Lærerens jobb er å være profesjonell, og da må hun være så trygg på seg selv som fagperson at hun kan møte det på en god måte. Det handler om kompetanse og erfaring.
– Synes du det er for tidkrevende å samarbeide med foreldre?
– Nei, men jeg merker at foreldre er mer tydelige på hva de forventer av skolen enn før. Det er stort sett positivt. Foreldrene ser jo sitt eget barn, men vi på skolen må også ta hensyn til hele gruppen. Det er ikke alltid at det er greit å innfri alle ønsker. Barna skal også lære sosiale ferdigheter som for eksempel toleranse, samarbeid og å vente på tur. Noen ganger bør barn oppleve å måtte ta hensyn til andre og ikke alltid få gjennomslag for egne behov.

– Foreldre må få makt
– Tillitsvalgte foreldre må få reell makt, mener Per-Ludvik Vagle. Han trakk seg som leder av Larvik kommunale foreldreutvalg i fjor fordi han følte seg totalt overkjørt av kommunen.

Per-Ludvik Vagle mener foreldre må tas med i kommunale beslutningsprosesser fra dag én hvis de skal oppleve å ha reell makt.
– Dessuten bør vervet som leder av det kommunale foreldreutvalget være en halv eller hel stilling. Det går mye tid til å følge med på de politiske prosessene, oppsøke partienes gruppemøter, holde kontakt med enkeltpolitikere og så videre, sier Vagle.

Vagle mener også at det er altfor få foreldre som engasjerer seg.
– For å få flere til å stille opp må det bli tydeligere hva som er foreldrenes ansvar. I barnehagen visste vi hva som ble forventet av oss: to dugnader i året, at klærne skulle henges opp på en fast plass, at skiftetøy og bleier skulle ligge på hylla. Til sammenligning får læreren 25 unger og en haug med utstyr, det er blitt for mye av mentaliteten ”dette fikser lærerne”, mener Vagle.

Skolen må gi foreldrene verktøy
– Hvis skolen oppmuntrer og gir foreldrene de rette verktøyene, kan de bidra til barnas læring uten å være spesielt kunnskapsrike eller ha høy utdanning, understreker leder i Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) Loveleen Rihel Brenna.

FUG er opptatt av å framheve foreldrenes daglige oppfølging av eget barns skolearbeid som en viktig – og ofte undervurdert – del av samarbeidet.
– Forskning viser at foreldre bidrar til å forbedre barnas skoleprestasjoner gjennom å vise positiv interesse for skolen; spørre om hva barnet har lært, være til stede, gi omsorg og oppmuntre i leksearbeidet. For at foreldre skal føle seg trygge, er det viktig at de har god informasjon om endringene i skolen, hva alle nye begreper står for: basisgruppe, kontaktlærer, kunnskapsløftet, basiskompetanse. Der har skolen en utrolig viktig oppgave, mener FUG-lederen.

– Gjensidig redsel
– Mange foreldre er redde for læreren, og faktisk er læreren ofte litt redd for foreldrene også. Når man er redd, tenker man ikke godt. Da ender det ofte med anklager i stedet for samarbeid, mener Lill-Ann Junker Gundersen. Gundersen er leder i foreningen Aktive Foreldre, som jobber for at foreldre skal få reell medvirkning i barnehage og skole. Hun mener at foreldre bør tenke mer på at de skal rose og oppmuntre læreren.

– Hvis lærerne har overskudd og glede, har de så mye mer å gi til barna våre.
Gundersen etterlyser mer kunnskap om samarbeid – på begge sider av bordet.
– Alle lærerstudenter skulle hatt samarbeid på timeplanen to timer i uka! Foreldrene på sin side burde også få mye mer kunnskap om hva de skal gjøre. Mange foreldre er ikke bevisste på at de representerer alle i klassen, sier Gundersen.
Hun er spesielt bekymret for situasjonen i barnehagesektoren.
– De har ikke Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG), og det gjør det vanskeligere å finne info om hvordan de skal gå fram i forskjellige sammenhenger, påpeker Gundersen.

Vanskelig å plassere i utdanningen
Samarbeid med hjemmene inngår i profesjonsemnene og er ikke et eget fag i lærerutdanningen. Derfor kan det være en utfordring å plassere det på studentenes timeplan.

Det mener Widar Madssen, studieleder for allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark. Der gjennomfører de, i likhet med mange andre høyskoler, en årlig temadag om det vanskelige samarbeidet.
– Men jeg tror kunnskap om samarbeid med foreldrene først kan utvikles fullt når lærerne er ute i jobb, sier Madssen.
Kirsten Limstrand ved Høgskolen i Bodø tror mange foreldre og lærere ikke er klar over at det er foreldrene som har ansvaret for barnas opplæring. Limstrand er førstelektor i pedagogikk, og ansvarlig for opplæringen i hjem-skolesamarbeid i Bodø. Hun mener foreldrene bør trekkes mer med i planlegging av undervisningen, for eksempel når det gjelder muligheten Kunnskapsløftet gir til å disponere 25 prosent av timene fritt for å oppnå best mulig tilpasset undervisning.

Vil starte videreutdanning
Høgskolen i Sogn og Fjordane har to år på rad søkt Norgesuniversitetet om midler til å starte en nettbasert videreutdanning om samarbeid, uten å lykkes.
– Jeg mener vår idé om et nettbasert studium er god, men vi når ikke opp i kampen om midler. Det er mange om beinet, sukker Margrete Haug Syversen, som er høgskolelektor i Sogn og Fjordane.

Skeptisk til foreldreutvalg for barnehagen
Foreldrene til barnehagebarn har ikke samme behov for et statlig utvalg som skoleforeldre har, mener kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV).

Djupedal peker på at barnehageforeldre har daglig kontakt med personalet gjennom bringing og henting. Han mener mange av spørsmålene skoleforeldre trenger andre arenaer for å ta opp, løses i garderoben. Kunnskapsministeren er likevel ikke fremmed for tanken om et utvalg.
– Men det må i så fall ha et meningsfylt mandat, sier han.
Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er imidlertid en viktig samarbeidspartner, og Djupedal ønsker å utvide FUGs mandat til å omfatte de første årene på videregående skole.
– Forsker Thomas Nordahl mener at det bør være sentrale føringer for hvordan samarbeidet skal fungere. Hva er ditt syn på det?
– Jeg er tvilende til å legge føringer, mye bør med fordel organiseres på hver enkelt skole. Men det er ingenting i veien for at skolen lærer opp foreldrene. Jeg synes også det er fint at foreldrene samtaler uten barn til stede, at de møtes og snakker sammen om forhold rundt oppdragerrollen.
– Bør kunnskap om samarbeid med foreldrene prioriteres høyere i lærerutdanningen?
– Jeg er ikke fremmed for det. Vi er i gang med å diskutere struktur og dimensjonering i lærerutdanningen på bakgrunn av NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) evaluering. Jeg sier ikke at samarbeid blir et eget fag, men at det kan få en mer naturlig plass.
– Hva med videreutdanningstilbud for lærerne som allerede er i jobb? Høgskolen i Sogn og Fjordane har i to år søkt Norgesuniversitetet om midler til en nettbasert etterutdanning i samarbeid med foreldre, men uten hell.
– Jeg er positiv til det. Høgskolene står helt fritt til å legge opp slik videreutdanning hvis de ønsker det og jeg vil oppfordre dem til å gjøre det.
– Men uten å legge midler på bordet. Blir ikke det litt lettvint?
– Hvis alle skal lage slik videreutdanning har det mange praktiske og økonomiske sider som jeg ikke har oversikt over nå. Men det er viktig at miljøene på skolene diskuterer det. Mye dreier seg om at erfarne lærere deler kunnskapen sin med nyutdannete.

Fakta:
Utdanningsforbundet samarbeider med Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG). Heftet Samarbeid mellom hjem og skole i Utdanningsforbundets hefteserie er et felles dokument. Der står blant annet dette:
* Det er skolens ansvar å ta initiativ til og legge forholdene til rette for at samarbeidet mellom skole og hjem kan komme i gang.
* Lærere og foresatte bør ha dialog om gjensidige forventninger.
* Lærerne må få tilstrekkelig kompetanse på områder som samarbeid, dialog og kommunikasjon med foresatte.
* Foreldre har ikke bare rettigheter, men også plikter i samarbeidet.

Fakta:
* Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn.
(Kunnskapsløftet, generell del)
* Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.
(Menneskerettighetserklæringen, artikkel 26)
* Alle grunnskoler skal ha samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg, elevråd og foreldreråd.
* På videregående nivå skal det være skoleutvalg, skolemiljøutvalg, elevråd og allmøte.
(Opplæringsloven)
* Alle barnehager skal ha foreldreråd og samarbeidsutvalg.
(Lov om barnehager)