Bare en skole går helt fri

Etter at Utdanning fikk innsyn i rapportene kan vi mer nøyaktig tallfeste hvor omfattende lovbruddene er enn vi kunne i oppslaget "Mellommenneskelig forhold blir forsømt" i nr. 2/11.

Utdannings klage til Kunnskapsdepartementet over at offentligheten ikke fikk innsyn i fylkesmennenes rapporter fra det nasjonale tilsynet da de forelå i 2010, har ligget i departementet i en og en halv måned. Det syntes som om vi fikk innsyn i rapporten først da stortingsrepresentant Trine Skei Grande (V) tok opp saka i et skriftlig spørsmål til statsråden.

Tallenes tale
Det nasjonale tilsynet omfatter 99 skoler i 47 kommuner. Det avdekker 236 brudd på paragraf 9a-3 hvor det heter at "alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring."

Lovbruddene gjelder enten skolenes forebyggende arbeid, det individrettede arbeidet eller brukermedvirkning. Påleggene som er gitt er begrunnet i skolenes praksis som er i strid med opplæringslovas rettslige krav.  

I tillegg til de mange påleggene om å rette opp bruddene på opplæringslova, rapporterer fylkesmennene om 569 korreksjonspunkter. Korreksjonspunkter er nytt begrep som er innført i det pågående nasjonale tilsynet og beskriver hva skolene må rette opp for å drive i tråd med opplæringslova. Hvert pålegg kan innholde flere korreksjonspunkter.

Bevisst arbeid over tid
Rapportene fra fylkesmennene er ulikt uformet. Noen rapporterer fylkesvis og kommunevis, og noen for hver enkelt skole. Siden fylkesmannen i Sør-Trøndelag rapporterer om funnene på hver skole, kan vi trekke fram Saupstad skole som den eneste skolen som driver helt i tråd med opplæringslovas paragraf 9a-3.
Skolens rektor, Inger Sagen Hasselø, er svært glad for at skolen driver etter opplæringslova.
- Dette er resultatet av et langsiktig arbeid. Vi har arbeidet helhetlig over tid og satt paragraf 9a i sammenheng med det daglige arbeidet vårt, sier Hasselø. Hun forteller om et systematisk arbeid med forebygging.

Kontaktlærerne har fått en viktig rolle i dette, opplyser rektor. Hun forteller at da det ble kjent at skolen skulle kontrolleres, så den muligheten for å gå dypere inn i saksfeltet.
-Tilsynet har bydd på mye læring, og vi har hevet kompetansen vår og bedret integreringen av lovarbeidet i skolens virksomhet.
-Hvordan har dere fått tid til dette?
-Vi har jo ikke noe valg når vi får tilsyn, men vi har jo sett intensjonen med å integrere lovgivningen i skolearbeidet framfor å tulle oss bort i skjemaer.
På Saupstad skoles nettsted blir det uttrykket en positiv holdning til at instanser utenfor skolene selv undersøker skolen og at det er en sikring på det arbeidet skolen gjør.
-Vi håper at dette bidrar til et bedre arbeidsmiljø for elevene på skolen og at skolen blir bedre på helse, miljø og læring. Vi arbeider hardt for at elevers og dere foreldres henvendelser skal bli tatt på alvor, heter det.

Frykt for rangering
I et følgebrev om offentliggjøring av tilsynsresultatene skriver Utdanningsdirektoratet at rapportene ikke kan brukes til å rangere verken skoler eller kommuner.
Fylkesmannen i Vestfold frykter medieomtale av tilsynsresultatene og skriver at det i media og folks omdømme lett kan gi et svært negativt bilde av skolene i Norge dersom oppsummerte lovpålegg og korreksjonspunkter blir offentliggjort.
"Vi vet at media lett fokuserer på tall og rangering uten å analysere hva som ligger bak tallene", skriver fylkesmannen i rapporten sin. Videre gir han uttrykk for at tilsynet har gitt inntrykk av at skolene i hovedsak arbeider godt med elevenes psykososiale miljø.
- Uten unntak undersøker og griper de ansatte inn. Skolene er svært opptatt av å lage et trygt og inkluderende skolemiljø og de følger opp enkeltelever,  skriver fylkesmannen.