700.000 i arbeidsfør alder arbeider ikke
- Det er en stor utfordring at nesten en firedel av befolkningen i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, sier Lasse Henriksen, underdirektør i arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen i Rikstrygdeverket.
Henriksen opplyser at for å mobilisere langtidssykemeldte og uføretrygdete tilbake i jobb har Rikstrygdeverket innført en rekke nye ordninger. Målet er at arbeid og aktivitet skal være førstevalget etter endt sykemelding, ikke uføretrygd.
Eksempler på de nye ordningene fra Rikstrygdeverket er:
- Uførepensjon som lønnstilskudd. Dette er en lite kjent ordning der trygdeetaten deler lønnskostnadene med arbeidsgiver som får deler av uføretrygden utbetalt mot å tilbakeføre en uføretrygdet i arbeid. Håpet er at den uføretrygdete kan få fast tilsetting etter hvert.
- Yrkesrettet attføring i samarbeid med Aetat. Den uføretrygdete får forsøke seg i jobb over en treårs periode, men er garantert uføretrygden tilbake dersom ordningen ikke fungerer.
- Utprøving av lavere uføregrad, fra 20 til 40 prosent. Arbeidstaker bruker gjenværende arbeidskraft i arbeidslivet.
Arbeidsgiver er nøkkelpersonen
- Viktigst likevel for å få folk til å stå i arbeid er at arbeidsgiver tilrettelegger for et forebyggende arbeidsmiljø som gjør at folk ønsker å stå i jobb, sier Henriksen.
Når sykdom inntreffer skal arbeidsgiver utarbeide en handlingsplan for oppfølging av den sykmeldte etter de nye reglene for sykmelding.
- Bedrifter som har inngått IA-avtale forplikter seg til å forebygge sykmelding og finne løsninger som raskest mulig kan bringe arbeidstakere ut i arbeid, påpeker Henriksen.
Han opplyser at det er opprettet et trygdeetatens arbeidslivssenter i hvert fylke som skal hjelpe IA-bedrifter med råd, og også bistå andre med råd. Sentrene kan sikre at det raskt og ubyråkratisk utløses virkemidler for å få den sykmeldte tilbake i jobb.
Henriksen peker til slutt på at kommunene vil få et større spekter av virkemidler og muligheter overfor den enkelte sykmeldte når den nye arbeids- og velferdsforvaltningen, Nav, trer i kraft 1. juli neste år. Nav innebærer en nyorganisering av trygdeetat, Aetat og sosialkontor som vil sikre en større helhet og koordinering av virkemidler der målet er å understøtte arbeids- og aktivitetslinja i arbeidslivet Det vil bli opprettet et nytt arbeids- og velferdskontor i hver kommune.
