Grov misforståelse av OpenOffice

Bjørnar S. Pedersen skriver at Knut Michelsen bygger sine konklusjoner om OpenOffice på helt feil grunnlag: Manglende vilje/opplæring? Håper at ingen tror på hans påstander.

Jeg er ekspertbruker både ti MS Office (MSO) og OpenOffice (OO). I over tre år har jeg brukt OO som hovedverktøy. Enkelte ganger må jeg bruke MSO (f.eks. ved enkelte samarbeidsprosjekt), og det er som oftest nedtur fordi OO er bedre – spesielt på lange dokumenter som f.eks. prosjektrapporter. Det er en smal sak å lage ei lang liste over vesentlige fordeler med OO i forhold til MSO. Den omvendte lista er mye kortere.

Den gangen MSO hadde "monopol" på dokumenterproduksjon/formater, var det jo bare et format. Men den tiden er definitivt forbi. Vi må lære å forholde oss til flere dokumentformater – i hvert fall inntil Microsoft godtar OpenDocumentFormat. Dessverre er ikke MSO laget for å forstå noe annet seg selv. Kjempeulempe i forhold til "flerkulturelle" OO!

Selvfølgelig skal ting fungere i skolen. Og OO fungerer som bare det – i hvert for se som har fått/skaffet seg litt opplæring og ikke er ensidig negative.

OpenOffice. org og fri programvare i skolene
Axel Bojer skriver: Knut Michelsen går ut mot fri programvare i skolene og ser samtidig at han beskriver en del problemer som for meg ser ut til på være enkle å løse og også har blitt løst på mange skoler i Norge allerede.

Bare for å ta noen av innvendingene:
Med OpenOfice.org som skriveverktøy har jeg den fordel å kunne gi med samme program hjem til alle elever, gratis og lovlig, slik at samme programpakke kan brukes både hjemme og på skolen. For dem som bruker word er det en smal sak å lagre i formatet doc (eller rtf), som brukes av MS Word. Det samme gjelder regnearket, presentasjonene og databasen.

Til dem som har dette, eller andre problemer har jeg gode nyheter: på http://no.openoffice.org/  det lenker til omfattende bruksanvisninger som kan lastes ned gratis og dessuten mange andre hjelpesider.

Dette burde være både bedre mht. overføring av informasjon og bruk av samme dokumenter hjemme og på skolen, dessuten kan man spare penger og lagre i et format uavhengig av en enkelt leverandør, men som er godkjent som en iso. standard, en standard som Microsoft – nølende – også sier de vil støtte.

Det å beherske mer enn ett program som gjør samme oppgave, viser seg nødvendig, da det stadig veksler hvilken programpakke som er den mest oppdaterte og har de «rette» funksjonene. Data er et fag i endring, og bør presenteres som dette. Det å lære flere verktøy som gjør lignende oppgaver kan være nyttig lærdom.

Til sist er ikke Word-formatet særlig å stole på heller, snart kommer en ny versjon, nytt format osv. Dermed vil ikke eldre programmer kunne lese disse filene – og man må oppgradere for å «følge med». Det kan bli dyrt, både i lisenskostnader og opplæring, da den nye versjonen skal være svært forskjellig.

Regjeringen gjør lurt i å fortsette satsingen på åpne formater og løsninger, da dette gir en sikkerhet for at dette er tilgjengelig på brukernes premisser og over lengre tid.