Grønn tid til besvær
Etter flere arbeidstidsreformer for lærerne de siste 20 åra er det fremdeles ikke vært en eneste en av dem som har vært gode verken for lærerstanden eller for arbeidsgiversiden.
Mye av årsaken til dette ligger i overgangen fra den gamle ordningen hvor læreren hadde sin leseplikt og ellers disponerte sin tid utenfor klasserommet fritt til for- og etterarbeidet til dagens ordning hvor mer og mer av den "grønne tiden" er spist opp og mer byråkratisering av lærerhverdagen er resultatet.
I dag er ca. 1/5 del av tiden avsatt til for- og etterarbeid. I Danmark betegnes for- og etterarbeidstiden som "lærerens kronjuvel". Og det er den tiden også. Dessverre så ble vi lurt med penger i Skolepakke 2-avtalen for å undervise 4 prosent mer. Det store problemet er at undervisningsdelen er økt og oppgavene knytta til undervisningen er mer komplekse samtidig som vi later som om vi kan gjøre den samme jobben som før. Resultatet er i korte trekk mye ubetalt overtid fordi vår samvittighet ikke tillater oss å la være.
Ifølge Dagbladet 19.11.07 jobber 40 prosent av lærerne ubetalt overtid. Nå burde varselklokkene ringe oss alle! Snur jeg argumentasjonen på hodet kan jeg hevde at det er fordi vi sitter igjen med en liten rest av arbeidstida til fri disponering at vi jobber oss i hjel. Vi er ikke i stand til å beskytte vår fritid mot ubegrenset overtid. Arbeidsgiversida kan jo bare putte på med møter osv. fordi vi ikke kan dokumentere all den tida vi bruker.
Derfor må vi lure på om ikke 100 prosent binding av arbeidstida er et gode fordi det vil beskytte oss mot alt gratisarbeidet og synliggjøre hvor mye tid det egentlig tar å lage og tilrettelegge god undervisning. Jeg bare undres om dagens arbeidstidsordninger egentlig er til fordel eller ulempe for oss i det lange løp? Til slutt: Skal vi snakke om 100 prosent binding så er motkravene fra oss klare: Nei til lokale forhandlinger og overfør forhandlingsansvaret til staten!