Godt og ille om pensjon

Godt er det at Myrli som saksordfører for regjeringens pensjonsmelding har rett i at pensjon er utsatt lønn. Det er ikke desinformasjon Myrli serverer i Utdanning nr. 11/07 om at pensjonssystemet er en forsikringsordning. Det er dagens system med ”pay as you go” som system som er galt og lovstridig. I Lov om Statens Pensjonskasses § 41 heter det nemlig slik: "Pensjonskassens årlige utgifter utredes av medlemmenes innskott og avkastningene av pensjonskassens fond med det nødvendige tilskott av staten." Dette betyr med andre ord forsikringsmessig forvaltning.

I tråd med lovformuleringen gjengis den samme lovparagrafen i de årlige statsbudsjettdokumenter. Men den etterleves ikke. I strid med lovformuleringen vedtok Stortinget på 1970-tallet å føre pensjons- og trygdeutbetalinger direkte over statsbudsjettet. Pensjonskassens fond ble ”lagt til hvile” og er siden ikke brukt.

Dermed ble grunnlaget skapt for at pensjonistene er snyltere på de yrkesaktives skattepenger. Ille er det at Myrli som tydeligvis skjønner stykket som saksordfører for pensjonsmeldingen likevel stiller seg bak den unødvendige og urettferdige pensjonsmeldingen.

Sannheten er at pensjonister som har gjennomført et normalt yrkesliv, sammen med sine arbeidsgivere, har betalt for sine pensjoner. Det har de gjort med premieinnskudd til pensjonskasser og med skatt til Folketrygdens pensjonsdel. Pensjonskassene har fått innbetalt premier som forvaltet riktig i fond er tilstrekkelig til å finansiere pensjonene. Det skjer uten problemer for pensjonister i kommune- og fylkessektorene gjennom Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

Godt er det at Andersen slår et slag for det glemte solidaritetsprinsippet, og ille er det at pensjonsmeldingen legger opp til at de svakeste kommer dårligst ut når det gjelder ny Folketrygd, mens de sterkeste vil tjene på deres bekostning. Bra, Andersen.

Vi må imidlertid holde tungen bent i munnen og ikke ”blande hummer og kanari”, mer konkret: Vi må holde pensjon og trygd fra hverandre. Trygd og tilsvarende velferdsgoder, også pensjon som blir for liten på grunn av for liten opptjening av ulike grunner, skal vi i solidaritetens navn betale for gjennom skatten.

Ordinær pensjon betaler vi for i yrkeslivet vårt; til Folketrygdens pensjonsdel med 4,8 prosent av bruttolønnen i 40 år; til offentlig tjenestepensjon med 2 prosent av bruttolønnen i 30 år. (Frem til 1959 var premien til SPK og KLP 10 prosent, fra 1959 ble premiesatsen redusert til 6 prosent siden Alderstrygden da ble betalt med 4 prosent, og endelig, fra 1967 ble premiesatsen redusert til 2 prosent da Folketrygdavgiften kom inn med 4,8 prosent.)

I tillegg har arbeidsgiverne betalt en prosentsats, rundt regnet 8 prosent. Disse premiene var en del av lønnen som etter loven skal betales tilbake i pensjon. Alle pensjonister får Folketrygdpensjon etter sine opptjente poeng, alle offentlige pensjonister får sin pensjon fra det offentlige – stat, fylke og kommune – i tillegg til folketrygden, slik at det til sammen blir 66 prosent av sluttlønnen i arbeidsforholdet, men da i forhold til stillingsstørrelse og opptjeningstid.

Med andre ord: Dette har vært og skal fortsatt være et forsikringsforhold som staten nå har gått bort fra. I stedet har de innført med urette ”pay as you go” og får politikere, media og folk flest, Arne Andersen inkludert, til å tro at slik skal det være. Da blir det som BT skrev at ”mer og mer av de unges skattepenger vil gå med til å holde liv i bestemor og bestefar”, og Dagbladet til å hevde at ”færre og færre yrkesaktive må fø på flere og flere pensjonister. Huff!

Artikkelforfatteren er tidligere sekretariatssjef i Norsk Lærerlag.