Gaver og klassekasser blir smutthull
Noen kommuner som uttaler seg om muligheten for at skolene kan ta imot gaver og at skoler har klassekasser, mener at dette kan bli brukt som smutthull i loven slik at prinsippet om gratisskole blir undergravd. Skolene kan gjøre det så enkelt som å kal
I høringsbrevet om gratisprinsippet i
skolen skriver Utdannings- og forskningsdepartementet at gaver
reiser noen vanskelige problemstillinger. En del foresatte kan
føle seg presset til likevel å bidra til "klassekasser"
og lignende, fordi de ellers vil være redd for å miste de
aktivitetene som foregår utenfor skolens område. Presset
kan også bli stort blant foreldrene.
Spydeberg er blant kommunene som vil at dagens
gaveordning kan videreføres, men advarer mot at dette
også kan bli en fordekt foreldrebetaling gjennom for eksempel
"frivillig" kronerulling blant foreldrene.
- Uheldig press
Utdanningsdirektøren i Nordland mener at
gaver representerer et uheldig press på enkelte foreldre, og
mener det er behov for vern mot slikt press.
Utdanningsdirektøren i Hordaland vil ikke dempe
foreldreengasjement, men mener at det i noen tilfeller kan
oppstå et stort press om å delta i innsamlinger knyttet
til enkeltklasser eller arrangementer. Utdanningsdirektøren
mener at skolene kan få gaver på visse vilkår. Hun
foreslår at rektor i samarbeid med samarbeidsutvalget
disponerer gavene.
Nord-Odal mener at det er viktig å gi rom
for at foreldre kan være kreative og gjøre en innsats for
å gjøre skolen bedre. Når det forventes en slik
innsats på private skoler, må denne muligheten også
kunne utnyttes i den offentlige skolen.
Alta synes det er greit at endringen ikke vil
begrense skolenes muligheter for å få gaver i form av
penger, utstyr eller dugnader. Kommunen synes slike tiltak ofte
viser at foreldrene engasjerer seg i skole, noe som skaper innhold
i skole-hjem-samarbeidet.
Vefsn finner ingen grunn til at skolene ikke
skal motta gaver.
- Komplisert område
Hedmark fylkeskommune mener at årsaken
til problemet er at kommunene har for lite penger og ser på
det som positivt at skoler skal kunne motta gaver av ulike slag,
eller søke partnerskap med bedrifter eller institusjoner for
å gjennomføre ulike prosjekter.
Rektor Roar Aaserud ved Stinta ungdomsskole i
Arendal peker på problemer i forbindelse med elevenes valg og
spør hvordan en skole skal forholde seg til elevinitiativ som
fører til merkostnader. Rektoren vil ha et klarest mulig
lovverk som også omhandler dagens gråsoner.
Skolenes Landsforbund medgir at det er et
komplisert område og råder til at skolene forpliktes til
å vedta og informere en praksis med gaver som tar vare på
likeverdigheten. SL mener det er uakseptabelt at reklame og
sponsing skal gi inntekter til skoledriften eller at skolene skal
gi noen gjenytelse til givere.
Oppgjør om klassekasser
Stange har vedtatt at det ikke skal være
klassekasser. Hemne mener de bør opphøre, mens Sandefjord
mener at ordningen ikke kan tillates, for foreldrene vil oppfatte
dette som et press.
Sula mener at foreldre som ønsker det kan
bidra til en mindre sum til trivselstiltak i klassen. Lyngdal vil
ha sparing til klasseturer, da kommunen mener det virker
oppdragende.
Lardal mener at hver klasse kan ha en
klassekasse, men at pengene ikke skal bli brukt til å betale
for materiell, utstyr eller aktiviteter som er en del av
opplæringen. Kommunen mener derimot at penger en klasse har
tjent på ulike måter eller har fått som gave kan
brukes til utstyr, leirskole og ekskursjoner.
Stjørdal synes det er synd om det skal
bli forbudt med klassekasser. Framfor å betale fast
beløp, foreslår kommunen at bidragene heller skal komme i
form av lotteri, dugnad og lignende.
"Det er en oppgave for kommunen og skolene
å finne fornuftige ordninger som gjør at alle får
delta på alle aktiviteter. Slik sett er en kombinasjon av
privat og kommunal innsats til beste for elevene," heter det i
kommunens uttalelse.
Gran vil beholde klassekasser, fordi det gir
foreldrene anledning til å ha penger de kan bruke i sitt
engasjement for klassen. Samtidig understreker kommunen at det er
viktig at det ikke blir håndtert slik at det føles som
press, eller gir noen følelsen av ikke å være
fullverdige deltakere i klassemiljøet dersom de ikke kan bidra
med penger.
Statens utdanningskontor i Hordaland
fraråder klassekasser, fordi de ligner for mye på
egenandeler.