Gaver og klassekasser blir smutthull

Noen kommuner som uttaler seg om muligheten for at skolene kan ta imot gaver og at skoler har klassekasser, mener at dette kan bli brukt som smutthull i loven slik at prinsippet om gratisskole blir undergravd. Skolene kan gjøre det så enkelt som å kal

 
 
I høringsbrevet om gratisprinsippet i skolen skriver Utdannings- og forskningsdepartementet at gaver reiser noen vanskelige problemstillinger. En del foresatte kan føle seg presset til likevel å bidra til "klassekasser" og lignende, fordi de ellers vil være redd for å miste de aktivitetene som foregår utenfor skolens område. Presset kan også bli stort blant foreldrene.
Spydeberg er blant kommunene som vil at dagens gaveordning kan videreføres, men advarer mot at dette også kan bli en fordekt foreldrebetaling gjennom for eksempel "frivillig" kronerulling blant foreldrene.
 
- Uheldig press
Utdanningsdirektøren i Nordland mener at gaver representerer et uheldig press på enkelte foreldre, og mener det er behov for vern mot slikt press. Utdanningsdirektøren i Hordaland vil ikke dempe foreldreengasjement, men mener at det i noen tilfeller kan oppstå et stort press om å delta i innsamlinger knyttet til enkeltklasser eller arrangementer. Utdanningsdirektøren mener at skolene kan få gaver på visse vilkår. Hun foreslår at rektor i samarbeid med samarbeidsutvalget disponerer gavene.
 
Nord-Odal mener at det er viktig å gi rom for at foreldre kan være kreative og gjøre en innsats for å gjøre skolen bedre. Når det forventes en slik innsats på private skoler, må denne muligheten også kunne utnyttes i den offentlige skolen.
Alta synes det er greit at endringen ikke vil begrense skolenes muligheter for å få gaver i form av penger, utstyr eller dugnader. Kommunen synes slike tiltak ofte viser at foreldrene engasjerer seg i skole, noe som skaper innhold i skole-hjem-samarbeidet.
Vefsn finner ingen grunn til at skolene ikke skal motta gaver.
 
- Komplisert område
Hedmark fylkeskommune mener at årsaken til problemet er at kommunene har for lite penger og ser på det som positivt at skoler skal kunne motta gaver av ulike slag, eller søke partnerskap med bedrifter eller institusjoner for å gjennomføre ulike prosjekter.
Rektor Roar Aaserud ved Stinta ungdomsskole i Arendal peker på problemer i forbindelse med elevenes valg og spør hvordan en skole skal forholde seg til elevinitiativ som fører til merkostnader. Rektoren vil ha et klarest mulig lovverk som også omhandler dagens gråsoner.
 
Skolenes Landsforbund medgir at det er et komplisert område og råder til at skolene forpliktes til å vedta og informere en praksis med gaver som tar vare på likeverdigheten. SL mener det er uakseptabelt at reklame og sponsing skal gi inntekter til skoledriften eller at skolene skal gi noen gjenytelse til givere.
 
Oppgjør om klassekasser
Stange har vedtatt at det ikke skal være klassekasser. Hemne mener de bør opphøre, mens Sandefjord mener at ordningen ikke kan tillates, for foreldrene vil oppfatte dette som et press.
Sula mener at foreldre som ønsker det kan bidra til en mindre sum til trivselstiltak i klassen. Lyngdal vil ha sparing til klasseturer, da kommunen mener det virker oppdragende.
Lardal mener at hver klasse kan ha en klassekasse, men at pengene ikke skal bli brukt til å betale for materiell, utstyr eller aktiviteter som er en del av opplæringen. Kommunen mener derimot at penger en klasse har tjent på ulike måter eller har fått som gave kan brukes til utstyr, leirskole og ekskursjoner.
 
Stjørdal synes det er synd om det skal bli forbudt med klassekasser. Framfor å betale fast beløp, foreslår kommunen at bidragene heller skal komme i form av lotteri, dugnad og lignende.
"Det er en oppgave for kommunen og skolene å finne fornuftige ordninger som gjør at alle får delta på alle aktiviteter. Slik sett er en kombinasjon av privat og kommunal innsats til beste for elevene," heter det i kommunens uttalelse.
 
Gran vil beholde klassekasser, fordi det gir foreldrene anledning til å ha penger de kan bruke i sitt engasjement for klassen. Samtidig understreker kommunen at det er viktig at det ikke blir håndtert slik at det føles som press, eller gir noen følelsen av ikke å være fullverdige deltakere i klassemiljøet dersom de ikke kan bidra med penger.
Statens utdanningskontor i Hordaland fraråder klassekasser, fordi de ligner for mye på egenandeler.