Fullfører Bjørneboe-biografien

Det var særlig antroposofene som yppet til strid. Bjørneboe var i deres miljø ei tid da han underviste på Steinerskolen.

-Tror du at det er noe av det du skriver om i dette andre og avsluttende bindet om Bjørneboe, som vil vekke diskusjon? spør Utdanning.
- Nei, jeg kan ikke tenke meg så voldsom diskusjon som i fjor. Jeg skriver ikke noe om antroposofi i denne boka, slik at den diskusjonen er i alle fall ikke aktuell nå, sier Rem.
- Kan det være at hans kritiske syn på fengsel og straff, nå vil blusse opp igjen?
- Det kan hende. Mitt ansvar har imidlertid vært å skrive om hans tid ut fra det tilgjengelige kildematerialet, sier forfatteren. Boka har fått tittelen "Født til frihet".

Enormt kildemateriale

Da høstens bøker ble presentert hos Cappelen Damm, fortalte Rem ellers at han i denne andre delen av biografien ville fortelle om ungdommens forfatter, om venstreradikaleren, ektemannen, alkoholikeren og om forfatterens biseksualitet. Bjørneboe var et menneske som fremdeles gir inspirasjonskraft. Han var for mangfoldig til at kunne "eies" av noen.

Rem har hatt tilgang til mange nye kilder, bl.a. et stort antall brev som ikke tidligere har vært offentlig kjent.

Et lesende folk

Administrerende direktør i Cappelen Damm kunne fortelle at lesing har aldri stått sterkere i Norge. I fjor leste 93 prosent av den voksne befolkningen minst ei bok, og over 40 prosent leste mer enn ti bøker i løpet av året. Han kom også inn på dens store diskusjonen om moms på e-bøker.
- Uansett hva som skjer, vil papirboka bestå i tida framover, mente han.

"Dialoger"

 Dette er tittelen på Abid Q. Rajas bok som "tar Norge på pulsen når det gjelder integrering og minoritetspolitikk". Den har undertittelen "Om vold, undertrykkelse og ekstremisme." Han er spesielt kjent for de dialogmøtene han har arrangert, der han har fått motstridende parter til å møtes ansikt til ansikt for å framføre sine argumenter for sitt syn.
Han ga et eksempel på hvordan integrasjon i Tyskland var mislykket. Her kunne tredjegenerasjons innvandrede tyrkere dårligere tysk enn deres foreldre, som var andre generasjons innvandrere.
- Den boka jeg har skrevet er ikke for innvandrere, men mest for nordmenn, for nordmenn lærer ikke om integrering. Jeg har skrevet om barn og ungdom som nå vokser opp. Dette er derfor ei bok for skoleelever, sier han.

Vi unngår ikke krigen

Alle de store norske forlagene synes å ha som mål årlig å gi ut minst ei bok om krigen. Cappelen Damm er ikke noe unntak i så måte. Cand. philol. Bernt Rougthvedt kommer med bok om "Jonas Lie". Vi kjenner Lie mest som politimann under krigen, han hadde tittelen politiminister.

Lie var sønnesønn av forfatteren Jonas Lie. I mellomkrigstida prøvde han å skape seg en litterær løpebane som kriminalforfatter. Etter krigsutbruddet tok Quisling ham med i sin NS-regjering. Og for skolens folk kan det være av interesse at Jonas Lie ledet aksjonen i 1942 der Quisling ville presse lærere lærerne ved Stabekk "gymnas" til å gå med i Lærersambandet, noe de nektet. De ble arrestert og ført til Bredtvedt fengsel. Cappelen er stor i norsk bokbransje. Forlaget gir i 2010 ut hele 1250 bøker, inklusiv barne- og ungdomsbøker. Forlaget er også på offensiven når det gjelder e-bøker.