Frykter at Clemet torpederer Reform 97
Tidligere utdanningsminister Reidar Sandal (Ap) som innførte Reform 97, frykter at utdanningsminister Kristin Clemet (H) vil bruke evalueringen av Reform 97 til å torpedere reformen og erstatte læreplanen med konservativ skolepolitikk.
- Hun bør sette søkelys på de områder der resultatene ikke er gode nok og gjøre noe med dem, framfor å kvitte seg med reform 97.
Den tidligere utdanningsministeren er åpen for at ambisjonene var i største laget på enkelte områder i Reform 97.
- At reformen ikke har nådd langt nok, er ingen grunn til å erstatte den med konservativ skolepolitikk, sier han.
- Dynamikken må være at skolen alltid kan bli bedre. Den kan aldri bli bra nok, hevder han.
Sandal er ikke overrasket over at evalueringen av reform 97 har vist at skolen ikke har nådd langt nok på en rekke områder.
- Endringer tar tid. Snuoperasjoner er krevende i et så stort system som grunnskolen er med tusenvis av aktører med ulik tilnærming til oppgaven. Vi må se resultatet av evalueringen i lys av disse begrensningene, sier Sandal.
Sandal tilføyer at evalueringen av reform 97 også viser klart positive trekk: Svært mange lærere og skoleledere er godt i gang med å iverksette ny pedagogikk etter reform 97.
- Jeg registrerer med stor tilfredshet at mange skoler arbeider godt med prosjektarbeid, med samarbeid på tvers av fag, med prosessorientering og veiledning. Det rapporteres om økt breddekompetanse blant elevene.
Elevene har større sosial kompetanse - selv om denne ikke er så lett å måle, sier Sandal.
- Evalueringen viser at skolen ikke klarer å utjevne sosiale forskjeller. Er ikke dette en fallitterklæring?
- Dette er en tung innvending, likedan at gutter kommer dårligere ut enn jenter og at det er dårlig motivasjon og lite trivsel blant mange elever. Det må være slik at når en reform er vedtatt og evalueringer foretatt, så må man bruke resultatene til å gjøre tilpasninger og endringer som gjør skolen bedre.
Det må arbeides mer på områder der man er kommet kort. Hvordan man skal arbeide, må drøftes med lærere, foreldre, elever. Her finnes ingen ferdige løsninger.
- Evalueringen peker på at lærere trenger etterutdanning, skolen trenger arbeidsrom og samværsrom tilpasset moderne pedagogikk. Alt dette koster penger?
- Jeg har sans for at skolen trenger mer penger. Det er viktig at skolens lokaler er tilpasset en moderne, pedagogisk tenkning. Også utearealet har betydning.
Jeg tror samme erkjennelse ligger bak når det sannsynligvis blir flertall på Stortinget i vår for økt låneramme til rentefrie lån til oppussing av skolen. Her har skolene anledning til å nå ett mål. Så får man søke å nå nye mål etter hvert.
- Evalueringen viser at det er større trivsel på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet. Hva er din forklaring?
- Jeg tror kritikerne har rett i at ungdomstrinnet er viet for lite oppmerksomhet. Ved siden av at det skjer store endringer med elevene i ungdomsårene, så øker også eksamenspresset. Utfordringene er store, men mange lærere på ungdomstrinnet gjør en kjempeinnsats. Mange videregående skoler rapporterer at de mottar bedre elever. Det er viktig å framelske de positive trekk som skjer.
- Det betyr at du er tilhenger av Clemets demonstrasjonsskoler?
- Hun har et poeng i å trekke fram gode eksempler. For øvrig er jeg sterkt kritisk til den skolepolitikk hun fører. Svaret på utfordringene i skolen i dag er ikke å satse tungt på privatskoler, slik Clemet gjør.
Konsekvensen er en utarming av den offentlige skole. Videre legger regjeringen opp til en sultefôring av kommunene, noe som rammer de svakeste elevene med mest behov for ekstra hjelp.
Jeg er også sterkt kritisk til regjeringens forslag om at det ikke lenger skal være slik at rektor skal ha pedagogisk kompetanse. Forslaget ser ut til å få flertall, sier Sandal, som nekter å tro at de beste avgjørelser i skolen blir tatt av en rektor uten pedagogisk kompetanse.
Reidar Sandal sitter nå i Kommunalkomiteen på Stortinget med ansvar for kommuneøkonomien og offentlig sektor.
