Fraværsgrense til besvær

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter

I dag legger kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram nye regler for fravær i videregående skole. Det skjer på en pressekonferanse kl 1130.
Utdanning følger saken.

– Vi tror innføringen av en nasjonal fraværsgrense kan føre til at flere elever dropper ut av videregående skole. Derfor deltok vi på demonstrasjonen utenfor rådhuset 11. mai, sier Neda Dinani til Utdanning.

Hun er elevrådsleder ved Hellerud videregående skole i Oslo og har vært aktiv elevrådsrepresentant siden hun gikk på åttende trinn.

– For å motivere elever til å komme på skolen trengs det gode lærere, interessante faglige opplegg og et godt læringsmiljø. Å true elever som sliter med «ikke vurdert» i fag, får dem neppe til timene. Skolene må heller finne ut hva som kan gjøres med det faglige opplegget og skolemiljøet, sier Dinani, som er fylkesstyremedlem i Elevorganisasjonen.

– Vi er imot en rigid fraværsgrense. Det som får elevene til å komme på skolen, er gode faglige opplegg og et godt skolemiljø, sier elevrådsleder Neda Dinani og elevrådsmedlem Daniel Onokoko ved Hellerud videregående skole. Foto: Erik M. Sundt

Hellerud videregående skole har slitt med høyt frafall. I 2011 lå fraværet på 8,3 prosent, noe høyere enn landsgjennomsnittet. Det førte til at elevene i 2012 møtte en låst dør dersom de kom for sent. Men elevene gikk til streik mot ordningen, og ordningen ble avskaffet. De siste årene har Hellerud fått ned frafallet, blant annet gjennom å satse på mer praksisrettet undervisning i yrkesfagene.

– Hvorfor søkte du deg til Hellerud?

– Jeg gikk de første to årene på Stovner, men søkte meg hit fordi skolen tilbyr rettslære, og jeg hadde lyst til å studere jus. At jeg valgte Hellerud, har betydd tre kvarters reisevei til skolen i stedet for fem minutter gangavstand som jeg hadde til Stovner. Dersom jeg mister bussen, eller bussen er forsinket, har jeg fram til nå kunnet sende en tekstmelding til læreren min. Da har jeg ikke fått fravær. Hvis elever heretter skal få en time fravær dersom noe sånt skjer, kan de fort havne over fraværsgrensa, sier hun.

Neda Diani mener dessuten at det kan være mange andre grunner til at elever ikke møter, men ønsker å lese hjemme i stedet.

– Jeg forstår at elever i hovedsak må være til stede i timene og bidra for at læreren skal ha vurderingsgrunnlag. Men å legge opp til en absolutt grense uten mulighet til å fravike den, vil bare føre til at flere elever gir opp videregående, sier hun.

Dinani mener forslaget om en nasjonal fraværsgrense er feil, enten den er på 10 eller 15 prosent.

For skolehelsetjenesten kan fraværsgrensen bety at de må bruke mye tid på dokumentasjon.

– Man kan ikke gå til lege, helsesøster og psykolog for alt. Her på skolen er vi så heldige at vi har helsesøster fire dager i uka og også tilgang på psykolog. Andre skoler har ikke et like godt tilbud. Landsgruppen for helsesøstre og Norsk Sykepleierforbund er enige med Dinani. De har allerede pekt på dette i et brev til Utdanningsdirektoratet.

Dinani mener skolene i stedet bør tilrettelegge skolehverdagen bedre for alle elever. Hun får full støtte av medelev Daniel Onokoko, som også er med i elevrådet. Han har gått videregående trinn 1 (vg1) elektro og vg2 elenergi på Lier videregående skole. Daniel deltok også i demonstrasjonen utenfor rådhuset.

– Demonstrasjonen viste at vi elever har mulighet til å være med å påvirke de politiske beslutningene gjennom å være aktive i Elevorganisasjonen, sier han.

Lærere er glade for fraværsgrensen

Andreas Holter underviser i kroppsøving ved

Hellerud videregående skole, samt i toppidrett. Dessuten er han tillitsvalgt for Utdanningsforbundet på skolen.

Lærer Andreas Holter ved Hellerud videregående skole er fornøyd med at politikerne har inngått et kompromiss om fraværsgrensen. Foto: Marianne Ruud

– Jeg synes det er bra med en nasjonal fraværsgrense. Jeg tror de fleste lærere støtter den. Samtidig synes jeg det er bra at grensen heves til 15 prosent, slik Utdanningsforbundet ønsket, sier han.

– Elevene frykter at flere dropper ut med nasjonal fraværsgrense. Hva tror du?

– Dersom regelen praktiseres uten unntak, tror jeg elevene kan ha rett i det. Derfor synes jeg det er bra at Utdanningsforbundet og stortingspolitikerne fikk gjennomslag for at det skal settes i gang følgeforskning, sier Holter.

– Kunnskapsdepartementet har fått beskjed om å lage en ny forskrift der lærere gis rom for å utøve skjønn i saker som omhandler udokumentert fravær. Hva mener du om det?

– I så fall er det viktig at læreren ikke blir alene om å utvise dette skjønnet. Det bør gjøres av et team sammensatt av sakkyndige fra pedagogisk-psykologisk tjeneste, lege, psykolog og kanskje også rådgiver og skoleledelsen. Ellers kan vi fort komme opp i diskusjoner om hva som er «rettferdig». Og vi kan lett bli beskyldt for å forskjellsbehandle elever, sier Holter.

– Dessuten kan man ikke begynne det forebyggende arbeidet mot frafall på videregående. Det må starte på ungdomstrinnet, eller helst på barnetrinnet. Er elever skoleleie, begynner det lenge før de kommer til videregående, sier han.

Rektor kritisk til skjønnsvurdering

Rektor ved Hellerud videregående skole, Tora Mørstad, støtter fraværsgrensen, men vil heve den.

– Jeg var kritisk til en fraværsgrense på 10 prosent. Jeg mener den bør heves til 15 eller 20 prosent. Å heve grensen er langt bedre enn at skoleledelsen, lærerne og skolehelsetjenesten skal utøve skjønn når det gjelder udokumentert fravær. Det vil bety at jeg får en masse dokumentasjon på mitt bord av varierende kvalitet som jeg skal vurdere. Da kan lærere og skoleledelse fort bli beskyldt for å forskjellsbehandle elever, sier Mørstad, som også er glad for at den nye fraværsordningen skal følges av forskning.

Massiv elevmotstand

Den 11. mai var nærmere 2000 elever samlet foran rådhuset i Oslo for å protestere mot innføringen av en nasjonal fraværsgrense på 10 prosent i enkeltfag. Elevorganisasjonen mobiliserte også til markeringer landet rundt.

Elevorganisasjonen demonstrerte mot fraværsgrensen utenfor Stortinget både 11. mai og 14. juni. Neda Dinani og Daniel Onokoko var blant deltakerne. Foto: Marianne Ruud

– Jeg er stolt av elevene som stilte opp i Oslo, på Stord, på Sortland, i Bergen, i Arendal og i Tromsø. De som protesterte mot «Strenge-Torbjørns» fraværsgrense, ble til slutt også hørt, sier Rahman Chaudry, påtroppende politisk nestleder i Elevorganisasjonen.

Utdanning møter ham på en kafé i Oslo sentrum. Den befinner seg rett ved Oslo katedralskole, der Chaudry er i ferd med å fullføre sitt tredje og siste år på studieforberedende. Elevene på katedralskolen kommer ofte hit for å løse verdensproblemer. Men i skoletida bør det ikke skje.

– Hvorfor er det så galt å innføre en nasjonal fraværsgrense?

– Fordi det er å begynne i feil ende. Det som trengs, er å arbeide forebyggende og systematisk med læringsmiljøet på skolene. Hvis elever ikke møter opp på skolen, må vi finne ut hvorfor. Vi er for å hjelpe medelevene våre, ikke true dem med manglende vurdering, sier Chaudry og fortsetter:

– Vi fortalte Torbjørn at det ikke er noen skam å snu. Men han lyttet ikke. Da lærerne fortalte ham at 10-prosentgrensa hans var for rigid, lyttet han heller ikke. Men nå må han i alle fall forholde seg til det elever, lærere og stortingsflertallet har sagt, sier Chaudry.

Han er glad for et visst gjennomslag, men elevene vil fortsette å protestere.

– For oss elever spiller det ingen rolle om fraværsgrensa er på 10 eller 15 prosent. Vi er imot en nasjonal grense uansett hva den blir, sier Rahman Chaudry til Utdanning.

– Statsråden sier at det kun er det udokumenterte fraværet han vil til livs og at det i regelverket ligger mange muligheter for unntak. Hva mener du om det?

– Den elevgruppa vi er bekymret for, er de som har det vanskelig hjemme eller som har lettere psykiske problemer. Lærerne vet hvilke elever det dreier seg om, og jeg synes kunnskapsministeren bør stole mer på lærerne. De må ha mulighet til å utvise skjønn, sier han.

– Kunnskapsministeren er opptatt av at flere elever skal fullføre videregående. Er ikke fraværsgrense et godt virkemiddel for å få til det?

– På ingen måte. Fersk statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at frafallet har gått ned siden fraværsgrensen ble opphevet. I år er frafallet det laveste siden 1994. Det viser at arbeidet for å motvirke frafall handler om noe annet.

– Hva vil du ha i stedet for fraværsgrense?

– Flere lærere, bedre skolehelsetjeneste og tilgang til psykolog.

Chaudry har vært aktiv i Elevorganisasjonen helt siden han gikk på ungdomstrinnet på Nordberg skole i Oslo. Om noen år kan han selv bli satt til å håndtere elevfravær i videregående.

– Jeg skal bli lærer. Planen er å ta fag på universitet, praktisk-pedagogisk utdanning og så begynne som faglærer i videregående skole, sier Chaudry.

Handal glad for at politikerne lyttet

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal er glad for at stortingsflertallet til slutt lyttet til Utdanningsforbundets innspill.

– Utdanningsforbundet er for fraværsgrensen, men vil ha 15 prosent. Samtidig ville vi ha følgeforskning for å se hva konsekvensene av ny fraværsgrense blir. Det innspillet ble lyttet til.

Steffen Handal er glad for at kunnskapsministeren lyttet til Utdanningsforbundet. Fraværsgrensen blir hevet og skal følges av forskning. Foto: Marianne Ruud

I 2012 gjennomførte Utdanningsforbundet en spørreundersøkelse om fravær blant lærere på studiespesialiserende i videregående skole. Syv av ti ønsket seg en fraværsgrense.

– Trond Giske understreket i Politisk kvarter i NRK at det ikke er Stortinget som bestemmer fraværsgrensen eller utformer forskriften. Det ansvaret har Kunnskapsdepartementet. Føler du deg trygg på at forskriften som nå skal utformes, er i tråd med det Utdanningsforbundet ønsker?

– Ja, det føler jeg meg helt trygg på, siden stortingsflertallet også støtter vårt synspunkt. Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal ha skryt for å ha kommet til enighet i denne vanskelige saken. Jeg vil også berømme SVs representantforslag som gjorde at vi fikk en skikkelig debatt rundt fraværsproblematikken, sier Handal.

– Elevene etterlyser andre tiltak for å få ned fraværet og frafallet i videregående. De vil ha flere lærere, bedre skolehelsetjeneste og tilgang til psykolog. Hva mener du?

– Vi er fullstendig enige med elevene i at disse tiltakene er viktige, og vi blir gjerne med på felles utspill for å få dette til. En bedre rådgivningstjeneste og tilgang på spesialundervisning for dem som har behov for det, er andre viktige tiltak vi står sammen om, sier Handal.

For rigid for Giske

I boka «La læreren være lærer» argumenterer Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske for klarere regler mot fravær. Isaksen mener derfor at Arbeiderpartiet har løpt fra sine løfter. Men Giske skriver også at en 10-prosentgrense kan bli en fraværskvote, der 10 prosent ugyldig fravær er helt greit.

Slik så meldingsboka ut på 1980-tallet. Elevene hadde ansvar for å fylle ut egenmeldinger som skulle attesteres. Den gangen var det mange skoler som innførte den såkalte Møglestu-modellen. Modellen innebar i realiteten en fraværsgrense på 15 prosent, men med rom for skjønn. I 2009 ble fraværsgrensen opphevet av Kristin Halvorsen. Foto: Marianne Ruud

I et innlegg i Aftenposten 3. juni skriver han: «Går du på skolen, skal du ha plikt til å møte opp. Det handler om respekten for skole, lærere og medelever og om forberedelse til voksenlivet. En skole som ikke er tydelig når det gjelder kravet om tilstedeværelse, skader elevenes læring.»

Lederen for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen legger til: «En absolutt prosentgrense med bare én sanksjon, at eleven ikke får karakter i faget, er for rigid og vil heller ikke hjelpe elevene. Hvis regelen sier at 10,1 prosent ugyldig fravær alltid gir stryk, vil en elev som har hatt høyt fravær tidlig i skoleåret, ikke ha noen mulighet til å bestå, uansett hvor mye eleven skjerper seg.»

Ber Isaksen om å lytte

Giske hevder at Isaksen har nektet å lytte til innspill.

I innlegget skriver han: «Arbeiderpartiet ber ham bygge på rådene fra blant annet Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen og lage et regelverk som bidrar til lavere fravær, økt gjennomføring og myndighet og tillit til lokale skoleledere og lærere. Vi skal ha tydelige grenser mot fravær, men vi må gi lærerne et bredt spekter av reaksjonsformer for brudd på reglene. En ny fraværsgrense bør evalueres og følges av forskning. Vi sier nei til Isaksens forskrift og ber ham lage en ny. Denne gangen bør han utvise bedre politisk håndverk og lage et regelverk som bidrar til mindre frafall, gode læringsforhold og respekt for skole og lærere.»

Dette går fram i vedtaket som Stortinget fattet 14. juni:

«Stortinget ber regjeringen oppheve forskriften om en fraværsgrense på ti prosent i enkeltfag i videregående opplæring og i dialog med sektoren utarbeide et nytt regelverk for fravær.»

Stortingsflertallet setter følgende rammer for reglene: Det nye regelverket må ha større rom for skjønn, ta hensyn til elever som sliter, ha et bredt spekter av tiltak mot fravær og løse utfordringene med byråkrati og dokumentasjon som blant annet KS og elevene har reagert på.

Det kan gjennomføres forsøk med nasjonal fraværsgrense, men denne må bygge på rammene fra Stortinget og skal evalueres etter tre år.

Lahlum droppet ut av videregående

«Jeg var gjennom hele oppveksten et av de annerledes barna som ikke passet inn i A4-skjemaene og ofte stilte kritiske spørsmål om dem», skriver historiker, forfatter og SV-politiker Hans Olav Lahlum i et innlegg i Dagbladet 7. juni. Han har åtte års universitetsutdanning, hovedfag med toppkarakter og en årsinntekt på godt over to millioner.

Han skriver: «På skolen fikk jeg mindre og mindre til felles med de jevnaldrende elevene. Tross meget gode karakterer trengte jeg noen ekstra dager for meg selv for å holde ut de gjenværende skoledagene, og kom meg gjennom grunnskolen mye takket være liberal lokal tolkning av fraværsregler. På videregående takket jeg for meg etter få uker, etter å ha møtt en for meg håpløs kombinasjon av for mye obligatorisk undervisning og for strenge fraværsregler.»

Lahlum skriver at det var med enorm lettelse han så at reaksjoner fra elever og lærere stoppet et forslag som var et iskaldt gufs fra fortiden.

Ikke gjennomtenkt, mener tillitsvalgt

I et innlegg i Dagsavisen 6. juni skriver Roar Ulvestad, tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Bergen: «Skulking er i vinden. Kunnskapsministeren vil med ti prosent fraværsregel hanke inn dette segmentet av tvilsomme individer. Når grensen for fravær overskrides, mister eleven rett til karakter, men kan fremdeles følge undervisning.»

– Du skriver at «Dette er ikke greit, ikke gjennomtenkt og ikke begrunnet med relevant forskning.»

– Skal vi si noe meningsfullt om fravær, må vi droppe bruken av ordet «skulk» og heller finne ut av hva dette dreier seg om. Det har vært for lite forskning på fravær i videregående skole. Derfor er det bra at politikerne nå setter i gang med følgeforskning, sier Ulvestad.

Ulvestad skriver at uavhengige studier viser at elever som har et stort udokumentert fravær, har høyere score på angst og depresjon, de har lavere selvoppfatning enn de med lite fravær og de bruker mer rusmidler enn andre. De elevene vi vanligvis ser på som «skulkere», kjennetegnes ofte av opposisjonell atferd, atferdsforstyrrelser og depresjon, ifølge Ulvestad.

– Responsen denne elevgruppa har fått fra voksenverdenen, har tradisjonelt vært moralprekener, anmerkninger og utvisning. Jeg er enig med Elevorganisasjonen i at vi heller bør finne ut av hvorfor noen elever ikke møter og deretter se på hva slags tiltak vi kan sette inn, sier Ulvestad.