Framtida for norsk som andrespråk

Det er i gang en arbeidsgruppe som innen 15. mai skal levere sin første delrapport. Ifølge Utdanningsdepartementets hjemmeside skal rapporten gi en "anbefaling om det er behov for egne læreplaner i norsk som også inkluderer mål for samiske, døve, og minoritetsspråklige elever, altså en felles læreplan i norsk for alle."
 
På Utdanningsdepartementets hjemmeside er det, i forbindelse med presentasjonen av gruppa, referert til følgende uttalelse fra utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet: "Samfunnet er i sterk forandring, og vi må særlig drøfte hvordan norskfaget kan bli et fag for alle elevgrupper. Det flerkulturelle samfunnet gir oss her en rekke nye utfordringer."
 
Ut fra det læreplanforslaget i morsmålsfaget norsk som ligger til høring, er det flerkulturelle perspektivet tydelig, og som sådan kunne denne planen passe for ulike elevgrupper. Men planen kan på ingen måte favne minoritetsspråklige som ikke har nådd et visst ferdighetsnivå i norsk og tilnærmelsesvis har tilegnet seg referanserammer som en morsmålselev.
 
Vi har mange elever i denne kategorien i videregående skole. Det gjelder blant annet elever som er relativt nyankomne med kort fartstid i Norge (her kan elevens skolebakgrunn fra hjemlandet ha mye å si). Det gjelder også elever med norsk grunnskole uten noe klart begrepsapparat og med svake kognitive ferdigheter selv om de tilsynelatende har et godt "overflatespråk".
 
Den læreplanen som nå foreligger i morsmålsfaget norsk, fanger ikke opp disse elevenes behov for språkopplæring, altså hjelp til å tilegne seg ferdigheter i norsk for etter hvert å kunne lese og forstå tekster, kunne delta i allehånde prosjekter og tilegne seg kunnskap, kunne skrive og presentere fagstoff på linje med morsmålselevene.
 
La meg minne om at fortsatt er ikke språk smittsomt, det overføres ikke ved osmose - det tar derimot tid og mye innsats å tilegne seg språk, og til dette trengs dessuten kompetente lærere.
 
Vurderingen etter endt løp i morsmålsfaget norsk må for øvrig også bli annerledes for de elevene som fortsatt befinner seg i en "mellomspråksposisjon", de verken kan eller bør vurderes på lik linje med elever som har gode kunnskaper og ferdigheter i norsk. I stedet for krav om likhet i vurderingen, må det her være snakk om likeverdig ulikhet, dette ivaretas gjennom egen læreplan.
 
Hvordan kan man i det hele tatt kreve av minoritetsspråklige at de skal måles på linje med norske morsmålselever uansett hvor langt de er kommet i språktilegnelsen.
 
Det virker som planmakere i Norge for tida har fått beskjed om å standardisere som de i sin tid gjorde i England da de politiske vindene snudde på slutten av åttitallet. Et opparbeidet fagfelt, engelsk som andrespråk (ESL), blomstret og var i stadig utvikling mht. metodikk, læremidler og utdanning av lærere.
 
Men politisk ble ESL parkert og skjøvet ut av skolen, alle skulle følge de samme planene i engelsk uansett bakgrunn, men med tilrettelegging. Dermed ble man satt mange år tilbake i språkopplæringen av minoritetsspråklige. Nå ser man igjen at det fokuseres på det spesielle i andrespråksopplæringen med etterutdanning, undervisningsmateriell og gruppedeling - historien gjentar seg.
 
Må vi i Norge gjøre de samme feilene og legge brakk 30 års erfaring og opparbeidet kompetanse? Det er nemlig ikke realistisk å tro at alt skal kunne løses med tilrettelegging i ly av morsmålsplanen i norsk, til det er variasjonene mht. kompetansenivåer i norsk blant andrespråkselevene for store i tillegg til at det ikke stilles ferdighetskrav i norsk ved inntak til videregående skole.
 
Den læreplanen i norsk som nå foreligger, speiler et norskfag som er et "kultur-, dannelses-, og identitetsfag". Norsk som andrespråk er både et redskapsfag for å opparbeide kunnskaper og ferdigheter i målspråket norsk og et allmenndannende, kultur- og identitetsfag. Det er klart at dette faget som favner bredere enn morsmålsfaget norsk, nødvendigvis må få en annen profil.
 
Morsmålet generelt er et middel til kommunikasjon og redskap for læring av kunnskaper, ferdigheter, holdninger, verdier og normer. Dette er også noe andrespråket brukes til etter hvert som språket tilegnes. Men morsmålet er også et middel til tenkning og intellektuell utvikling, problemløsning og emosjonell utvikling, identitetsutvikling og selvoppfatning - og sosial utvikling.
 
Morsmålfaget norsk vil ikke kunne bidra i denne kognitive utviklingen på et tidlig stadium i språktilegnelsen - tankeredskapene/språket må være tilgjengelig i denne prosessen. Dette er imidlertid noe man tar høyde for i en andrespråksplan.
 
Hvis vi ser for oss andrespråkselever i samme klasserom som morsmålselever, kan man vel ane at det nødvendigvis blir en gedigen kløft mellom de to elevgruppene. Undervisningen må legges opp svært forskjellig!
 
Nå er vel ikke ord som "klasserom" og "undervisning" særlig populære for tiden, jeg bruker dem likevel, læringssituasjonen forandres nemlig ikke selv om pedagogiske moteretninger skifter. Dessuten vil en andrespråkssituasjon være mye mer avhengig av en lærer med tro på sine metoder enn en "veileder" og en datamaskin.
 
Folk er forskjellige, også elever, også minoritetsspråklige elever. Alle skal ikke gjennom den samme kverna, enn si følge den samme læreplanen. Norsk som andrespråk må velges, eleven (evt. sammen med foresatte) skal få bestemme, og kompetente folk i skolen skal få gi råd. Dette er ikke snakk om tvang, og det er ikke tilfelle at eksisterende læreplan i norsk som andrespråk er en annenrangs plan.
 
Kravene til eksamen i norsk som andrespråk i videregående skole er like strenge som for dem som følger morsmålsplanen i norsk, men vektingen er forskjellig. Egen læreplan i norsk som andrespråk må være der for dem som trenger og ønsker det.
 
Vi har siden Reform-94 hatt plan i norsk som andrespråk for språklige minoriteter (og egne planer for døve og samiske elever), før dette hadde vi "alternativ fagplan i norsk for fremmedspråklige elever". Andrespråksfokuset har vært klart i over tjue år i videregående skole. Noen vil mene at det er for lite bevissthet rundt norsk som andrespråk, at det er for lite kompetanse på feltet o.l.
 
Hvorfor ikke da styrke bevisstheten og bygge videre på kompetansen? Fagfeltet er der, mange gode erfaringer er gjort i årenes løp. Hvorfor rasere dette i standardiseringens navn? Hvorfor se over Nordsjøen når det finnes gode modeller for opplæring av minoritetsspråklige i Skandinavia?
 
Ministeren sier at "det flerkulturelle samfunnet gir oss her en rekke nye utfordringer". Ja, og vi har tatt disse utfordringene og er på rett vei i videregående skole - ikke ødelegg alt som er bygd opp!
 
Innsenderen er mangeårig lærer i norsk og norsk som andrespråk i Trondheim.