Forskere advarer mot misbruk av Pisa

Danske forskere reagerer på at elever stemples som funksjonelle analfabeter når de på lesetester får fra 7 og 8 på en karakterskala fra 0 til 11 og hvor 11 er best.
 
Også i norsk skoledebatt er det blitt en gjenganger at 20 prosent av elevene er funksjonelle analfabeter når de går ut fra grunnskolen. Det får også norske Pisa-forskere til å reagere.
 
Utdanning forela saka fra Danmark til utdanningsminister Kristin Clemet (H). Hun bladde interessert i Politiken som sist uke slo stort opp at "analfabeter" både kan lese og skrive.
 
- Dette er ikke noe nytt, sa statsråd Clemet i en kommentar til Utdanning. - Hvis 20 prosent av elevene ikke kunne lese, ville de ikke vært i stand til å delta i Pisa-undersøkelsen. Pisa måler ikke tekniske leseferdigheter, men i hvilken grad elevene forstår og er i stand til å bruke det de har lest i læringssammenheng.
 
- Betyr det at du avliver myten om omfanget av svake leseferdigheter blant norske elever?
- Debatten i Danmark dreier seg om innholdet i begrepet funksjonell analfabet. Dette er et begrep jeg ikke bruker, men jeg har hørt og gjengitt at enkelte fagfolk bruker det. Men denne debatten har liten betydning for de elevene det gjelder, enten det er i Danmark eller Norge.
 
Så vidt jeg kan forstå, er det for eksempel ingen som betviler at andelen elever på de laveste ferdighetsnivåene er langt høyere i Norge og Danmark enn i mange andre land, og at det er mulig å gi flere elever en mulighet til å tilegne seg gode lese- og skriveferdigheter.
 
Det er for øvrig ikke Pisa-undersøkelsen og Oecd som snakker om funksjonelle analfabeter. De sier bare at elever på de to laveste ferdighetsnivåene har så svake leseferdigheter at det kan være til hinder for dem i videre utdanning og arbeid. Det er jeg enig i, sier Clemet til Utdanning.
 
Feil begrepsbruk
De danske forskerne peker på at Pisa-testen måler elevenes evne til å bruke en tekst i nye sammenhenger, men sier ikke noe om hvorvidt elevene er funksjonelle analfabeter og hva de kan og ikke kan, sier sentrale forskere som har arbeidet med Pisa-undersøkelsene.
 
De understreker at den offisielle Pisa-rapporten ikke bruker begrepet "funksjonell analfabet". Det er bare blitt en betegnelse Undervisningsdepartementet bruker i sin danske oppsummering av undersøkelsen.
 
Pisa-forsker, professor Niels Egelund, sier at det ikke går an å kalle elevene funksjonelle analfabeter.
- Forestill deg en person som kjøper en togbillett og ikke kan lese hva som står på den. Det er det ikke tale om, sier professoren til Politiken.
 
- Meningsløst
Peter Allerup, professor ved Danmarks Pædagogiske Universitet som er med i forskergruppa for den danske Pisa-delen har tilgang til data offentligheten og andre forskere ikke har. Han uttaler seg ut fra en undersøkelse av hvor mange oppgaver elevene klarer.
 
For å komme opp på det vedtatte Oecd-gjennomsnittet på 500 poeng, må en elev kunne svare riktig på 64 prosent av oppgavene. Elevene i "analfabet"- gruppa har mindre enn 407 poeng som tilsvarer riktig svar på 42 prosent av oppgavene.
 
Saka er at en elev som kunne svare riktig på knapt halvparten av spørsmålene i testen, ville få en god karakter.
- Sagt på en annen måte vil eleven nesten få en 8-er. Derfor er det helt meningsløst å kalle noen av elevene for funksjonelle analfabeter, sier professor Allerup.
 
I likhet med den norske debatten, er resultatene av danske elevers leseferdigheter blitt et hett tema blant politikerne. I norsk debatt blir det ofte til at én av fem elever går ut av skolen uten å kunne lese.
 
Statsråd Clemet er blitt nøye med å si at nesten én av fem elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese skikkelig/så godt som vi kunne ønske. For utdanningsministeren er dette tvilsomme faktum blitt en av hovedgrunnene til å reformere norsk grunnutdanning.
 
Notat fra norske Pisa-forskere
- Dette er imidlertid ikke det samme som at disse elevene ikke kan lese i teknisk forstand, men at de kan komme til å møte problemer som følge av for dårlige leseferdigheter. Det er sannsynlig at denne elevgruppa vil ha behov for spesiell oppfølging for å kunne lykkes videre.
 
Det betyr imidlertid ikke at de kan karakteriseres som analfabeter! Ikke funksjonelle analfabeter heller, går det fram av et notat fra de norske Pisa-forskerne Svein Lie, Astrid Roe og Marit Kjærnsli som prosjektleder for de norske Pisa-undersøkelsene.
 
I notatet skriver forskerne:
"Resultatene i Pisa 2003 rapporteres i form av en poengskala som tar utgangspunkt i resultatene fra 2000, der 500 poeng var gjennomsnittet i OECD, og der standardavviket var 100 poeng. For å kunne nyansere resultatene mer kvalitativt har man i Pisa satt en nedre poenggrense ved fem nivåer og utformet konkrete definisjoner av hva lesekompetanse innen et visst nivå innebærer.
 
Beregningen av disse nivåene er gjort ved en kombinasjon av statistisk analyse og kvalitativ beskrivelse av hva som kjennetegner leseoperasjoner knyttet til oppgaver som ligger innenfor de ulike nivåene. Nivå 1 går ikke fra null og oppover, det starter på 335 poeng, og siden det finnes elever som skårer lavere enn dette, er det i realiteten snakk om seks nivåer.
 
Følgende poeng er satt for hvert nivå:
Nivå 5: over 625 poeng
Nivå 4: fra 553 til 625 poeng
Nivå 3: fra 481 til 552 poeng
Nivå 2: fra 408 til 480 poeng
Nivå 1: fra 335 til 407 poeng
 
I Pisa 2003 havnet 18 prosent av de norske elevene på nivå 1 eller lavere, dvs. under 407 poeng.
 
I Pisa regnes den nedre grensen ved nivå 2 som en slags kritisk grense. I den internasjonale Pisa-rapporten fra 2000 står det blant annet følgende:
I land der en stor andel av elevene presterer under, og faktisk også på nivå 1, må man være klar over at et betydelig antall elever ikke vil være i stand til å tilegne seg gode nok kunnskaper og ferdigheter til å dra tilstrekkelig nytte av de utdanningsmulighetene som tilbys (Oecd 2001, s. 48, vår oversettelse).
 
Dette utsagnet antyder at elever som skårer under nivå 2, kan komme til å møte problemer som følge av for dårlige leseferdigheter. Dette er imidlertid ikke det samme som at disse elevene ikke kan lese i teknisk forstand, men det er likevel sannsynlig at denne elevgruppa vil ha behov for spesiell oppfølging for å kunne lykkes videre.
 
Beskrivelser av hva elever på nivå 1 med 66 prosent sannsynlighet kan:
- Lokalisere ett eller flere elementer i en tekst. Hvert av disse elementene kan befinne seg i ulike sammenhenger i teksten. Forholde seg til konkurrerende informasjon.
 
- Definere tekstens hovedtema. Forstå sammenhenger, formulere eller definere innholdselementer. Konstruere mening innen en avgrenset del av teksten, der den informasjonen som trengs ikke er opplagt eller iøynefallende, men der enkle slutninger må trekkes.
 
- Forstå sammenhenger eller foreta sammenligninger mellom teksten og egen kunnskap. Bruke personlige erfaringer eller holdninger til å kommentere trekk ved teksten.
 
Beskrivelser av hva elever under nivå 1 med 66 prosent sannsynlighet kan:
- Lokalisere ett eller flere eksplisitt uttrykte innholdselementer.
 
- Oppfatte hovedtemaet eller forfatterens hensikt i en tekst om et kjent tema. Den informasjonen som trengs, er tydelig i teksten.
 
- Sammenholde informasjon i teksten med vanlig hverdagskunnskap."