Foreslår toårig videregående

– Vi kan med fordel kutte ut både vinterferien og høstferien. Begge deler har utspilt sin rolle og fører bare til unødvendige stopp i undervisningen. I tillegg kan sommerferien kuttes ned til fire uker. Med disse grepene får vi frigjort flere timer til undervisning. Med litt mer effektivitet resten av skoleåret kan vi skape en toårig studiespesialiserende linje inndelt i tre semestre, sier Karl-Eirik Kval.

Han mener at alle videregående skoler bør tilby et slikt toårig studiespesialiserende løp.

– De som synes læringstrykket i dagens skole er for lavt, kan velge studieforberedende på to år. Linja bør være åpen for alle og uten karakterkrav. Men for mye fravær og forsentkomming bør føre til at eleven mister plassen sin, mener Kval som underviser i matematikk og samfunnsfag ved Fagerborg videregående skole i Oslo.

Det toårige studieløpet vil frigjøre lærerkrefter. Dessuten kommer ungdom ett år tidligere ut i jobb. Begge deler gir besparelser. Pengene bør etter Kvals mening brukes til å øke lønnen til de som jobber på denne linja med 50 prosent. Stipend til elevene på denne linja bør også vurderes, mener han.

– Er ikke dette å innføre en eliteskole for dyktige elever og lærere, mens resten må ta til takke med de lærerjobbene og skoleplassene som blir igjen?

– Alternativet er at private skoletilbud vil presse seg fram. Det toårige studieforberedende tilbudet vil gjøre den offentlige skolen mer effektiv og konkurransedyktig, sier Kval.

Skolesviket

Med sin ferske bok «Det store skolesviket» har Kval dratt i gang en ny politisk debatt om skolen. En av påstandene i boka er at dagens fraværsregler er for slappe og at skolene mangler effektive sanksjonsmuligheter når elever møter opp for sent eller ikke møter til undervisningen. Han mener dagens slappe regime særlig går ut over de svakeste elevene.

I 2009, mens Kristin Halvorsen var kunnskapsminister, ble det innført nye fraværsregler i videregående skole. De gikk ut på at elever under 18 år må ha legeerklæring eller underskrift fra foreldre, mens elever over 18 år kan levere egenmelding. Halvorsen var ikke villig til å stramme inn på fraværsreglene i videregående skole så lenge den rødgrønne regjeringen hadde makten. Men nå har den politiske vinden snudd. Både Arbeiderpartiet og Høyre sier nå ja til å innføre en fraværsgrense i videregående skole, og dermed er det flertall for dette på Stortinget.

På barne- og ungdomstrinnet ble fraværsreglene strammet inn i 2013, og fra og med 8. trinn skal fraværet føres inn i vitnemålet.

Foreslår gjensitting

Også den dagen Utdanning treffer Kval på Fagerborg videregående skole, har det vært labert frammøte i samfunnsfagklassen hans. Klokka 8.15 mangler han 12 av sine 26 elever. Sju kommer for sent. Fem møter ikke opp. For Kval er dette en helt vanlig dag på jobben. Derfor mener han det er på tide å si fra:

– Jeg har forsøkt å låse klasserommet. Men elevene har krav på undervisning. Det betyr at jeg må låse opp hver gang det banker på døren. Selvsagt virker forsentkomming forstyrrende både på de andre elevene i klassen og på meg som lærer, sier Kval. Han mener atferden bør straffe seg.

– Gjensitting, kan for eksempel være en passende straff, synes han.

Kval vil også sende e-post til foreldrene når elever ikke møter. Blir de konfrontert tidlig, har elevene en mulighet til å ta seg inn igjen, mener han.

– Mange lærere og forskere vil hevde at elevene bør motiveres, ikke straffes. Hva tenker du om det?

– Så enkle er vi ikke. Fravær og forsentkomming har tiltatt de siste årene. Det går særlig ut over svake elever som ikke klarer å hente seg inn igjen mot slutten av året, sier Kval.

Kritisk til KS

– Det pågår for øyeblikket en intens strid om lærernes arbeidstidsavtale. KS vil at lærerne skal ha mer bundet tid på skolen. Hva synes du om det?

– Jeg synes holdningen i KS vitner om manglende forståelse for lærernes arbeidsdag. Måten KS har gått ut mot lærerne på, oppleves som mistillit. Lærere har til alle tider tatt med seg arbeid hjem. Tiden hjemme brukes både til forberedelse og til retting av prøver. Retten til å disponere den ubundne tiden som vi vil, er en helt fundamental rettighet for lærere. Mister vi den retten, kommer mange lærere til å slutte. Da får myndighetene problemer med rekrutteringen, sier Kval og legger til:

– Jeg sammenligner ofte læreryrket med det å være skuespiller. I hver eneste time skal du levere en forestilling som motiverer til innsats. Det krever både kompetanse og grundig forberedelse.

– Hva med en utvidelse av arbeidsåret til 45 uker, slik at etter- og videreutdanning kan legges til sommerferien?

– Hvem skal undervise oss i sommerferien? Vil ansatte på høgskoler og universiteter bruke sine sommerferier til å undervise lærere? Det har jeg liten tro på, sier Kval og legger til:

– Jeg er blitt sendt på mange etterutdanningskurs. Mest handler dette om at rektor kan skryte av å ha sendt lærerne på kurs, kursholder tjener penger og lærerne får en undervisningsfri dag med en god lunsj. Men bare en sjelden gang har jeg lært noe jeg kan ta med meg tilbake og bruke i undervisningen.

– Hva mener du bør gjøres?

– Plukk ut motiverte lærere og gi dem tilpassete kurs. Har lærerne oppnådd forventet kompetanse etter at kurset er gjennomført, bør de få økt lønn. Slik skapes motivasjon og innsatsvilje.

Når innsats ikke teller

Uttelling for innsats er noe Kval også mener bør gjelde elevene. Han er kritisk til byråkratiseringen av skolen, særlig alle rundskrivene fra Utdanningsdirektoratet. I boka viser han til at det fra 2005 til 2008 kom 148 slike rundskriv. Ett av dem er på 95 sider. Det omhandler hvordan vurderingsforskriften i grunnskolen og videregående opplæring skal tolkes. Rundskrivet ble sendt ut sommeren 2010.

Her heter det blant annet at «manglende deltakelse eller manglende innleveringer ikke kan trekkes inn i vurderinga» og «heller ikke innsats i faget skal trekkes inn i vurderinga av fag. Innsats er i mange tilfeller en forutsetning for å vise kompetansen, men det betyr ikke at en elev som er mer aktiv enn andre, skal få bedre karakter på det grunnlaget».

- Mange lærere klødde seg i hodet og spurte: Spiller det ingen rolle hva elevene gjør i timene? Er det fritt fram for å fikle med mobilen eller være på Facebook og YouTube? Min erfaring er at hvis elevene får gjøre som de vil, så sitter 80 prosent av dem på Facebook. En bærbar PC med internett er som å sette en skål med sukkertøy foran dem, sier Kval.

Han tror dessuten at bruken av sosiale medier fører til søvnmangel. Mange elever er trøtte og ukonsentrerte i timene.

– Jeg har ikke noe forskningsmessig belegg for å hevde at sosiale medier, filmer og tv-serier på nett er årsaken til at elevene er trøtte og ukonsentrerte. Likevel er jeg temmelig overbevist om at det finnes en sammenheng.

I boka understreker han at han ikke er noen datavegrer, selv om han er skeptisk til bruken av data i skolen. Han har studert informatikk ved Universitetet i Oslo, har vært med på å prøve ut et grammatikkspill på nett og lager interaktive matematikkoppgaver på nettsidene til et forlag.

Tar ikke ansvar

Kval mener at lærerstyrt undervisning gir mye bedre skoleprestasjoner enn elevstyrt undervisning i form av prosjektarbeid eller gruppearbeid.

Ansvar for egen læring er ikke et regime som passer verken i grunnskolen eller i videregående skole, mener Kval. Han spør om det i stedet handler om «ansvar for egen luring?».

– I en ideell verden har Utdanningsdirektoratet selvsagt rett i at det er den kompetansen eleven har når opplæringen avsluttes, som bør telle, altså sluttvurderingen. Men kan vi regne med at elevene er rasjonelle, fornuftige og pliktoppfyllende på veien dit? spør Kval og rister på hodet.

Hans erfaring er at når skolen og lærerne mangler sanksjonsmuligheter, tar elevene for lett på det.

– Norske elever har krav på en gratis skoleplass. Elevene har intet å frykte når de ikke leverer, ikke deltar eller ikke møter til vurderingssituasjoner. De mister ikke skoleplassen sin. Mange elever tenker at de kan ta igjen det tapte på slutten av året. Slik fungerer sluttvurderingsregimet. Men i virkeligheten er det svært få elever som mestrer det. Det påvirker frafallet, sier Kval.

Han hevder at dagens skole er tilpasset akademikernes barn. Elevene skolen svikter er i særlig grad de som ønsker seg en mer praktisk tilnærming til fag, de som vil inn i praktiske yrker, sier han.