Foreslår likestillingsstipend

- Jeg forventer vill begeistring når vi nå foreslår å opprette et likestillingsstipend som skal bidra til at ungdom gjør mer utradisjonelle utdanningsvalg i videregående opplæring og i høyere utdanning, sa professor Hege Skjeie på dagens pressekonferanse.

Stipendet skal blant annet bidra til å motvirke kjønnssegregeringen i noen utvalgte yrkesfaglige programmer i videregående opplæring. Utvalgslederen viste til at enkelte yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring nesten utelukkende rekrutterer fra ett kjønn. Det gjelder blant annet teknisk-industriell produksjon (TIP) for gutter og helse- og omsorgsfag for jenter.

Foreslår 30 prosent

Hun la til at kjønnssegregeringen i videregående opplæring i neste omgang fører til et kjønnsdelt søkemønster i høyere utdanning og deretter et kjønnsdelt arbeidsmarked, noe som i neste omgang har vist seg å ha negativ innvirkning på arbeidet med å få til likelønn. Derfor mener Skjeie at utdanningssektoren bør prioriteres høyt når tiltak skal iverksettes.

På spørsmål om hvor stort likestillingsstipendet bør være, sa Skjeie at utvalget ikke har gått i detalj på hvilke lover og regler som bør vedtas, men utvalget har likevel kommet fram til et konkret forslag.

– Vi foreslår at 30 prosent av det totale lånebeløpet gis som stipend, sa hun.

Maksimalt lån fra lånekassen til videregående opplæring er i dag på 27.400 kroner per år.

- En myr av velvilje

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Torkildsen takket Skjeie og utvalget for den omfattende utredningen som ble bestilt av hennes forgjenger Audun Lysbakken.

- Du har sagt at vi i likestillingspolitikken befinner seg i ei myr av velvilje, sa Torkildsen henvendt til Skjeie.

Statsråden lovet at regjeringen kommer til å arbeide for at forslagene i utredningen materialiserer seg i konkrete tiltak: - I 2013 skal regjeringen legge fram den første stortingsmeldingen om likestilling mellom kjønnene på 20 år, sa Torkildsen og la til:

- De som mener at det ikke er så farlig med likestilling eller at likestillingen har kommet for langt, vil få problemer med å begrunne sine synspunkter etter å ha lest denne utredningen, sa ministeren.

Feil strategi

Siden midten av 1980-tallet har Norge, i likhet med mange andre land, fulgt en integreringsstrategi når det gjelder likestilling, på engelsk kalles mainstreaming. Det vil si at likestilling skal integreres på alle områder med både aktivitets- og rapporteringsplikt. Men insentiver og sanksjoner har manglet. Det har medført at likestillingsarbeidet er blitt overlatt til det enkelte initiativ. Dermed har arbeidet gått sakte.

- Mainstreaming er de maktesløses strategi, sa Skjeie.

I sine undersøkelser har utvalget oppdaget at det finnes lite kunnskap om hva aktivt likestillingsarbeid er. Erkjennelsen gjorde utvalget allerede da de leverte sin forrige rapport: «Struktur for likestilling» i 2011.

Mangler tiltak

- På utdanningsfeltet finnes det ingen sentralt vedtatte tiltak mot kjønnssegregering, sa Skjeie. Det utvalget har funnet av tiltak, har handlet om lokale initiativ. Skjeie trakk fram to likestillingstiltak hun mente har lykkes med å få jenter og gutter til å velge utradisjonelt. Det ene er Agder fylkes ti-års satsing for likestilling i utdanningsløp, det andre er et likestillingstiltak i Lillehammer og Hamar.

I tillegg nevnte hun at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har lykkes med bedre kjønnsfordeling gjennom å gi ekstra poeng for kjønn.

Utvidet likestillingsbegrep

I tillegg til likestilling mellom kjønnene foreslår utvalget en rekke tiltak som handler om sosial utjevning i samfunnet og bedre integrering av minoritetsbefolkningen.

Trepartsavtale

Det er oppsiktsvekkende at det norske arbeidsmarkedet fremdeles er så kjønnsdelt og at det har endret seg såpass lite de siste 20 årene, mener utvalget, som også foreslår flere tiltak for likestilling i arbeidslivet.

De anbefaler at offentlige myndigheter tar initiativ til en trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet etter modell av IA-avtalen (Inkluderende arbeidsliv.)

Utvalget anbefalte at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet får sektorovergripende tilsynsmyndighet, og et større virkeområde lokalt, gjennom et direktorat for likestilling med fem regionkontorer. Utvalget anbefalte også et tiårig utviklingsprogram for lokalt likestillingsarbeid.

Anbefalinger i NOU 2012: 15 «Politikk for likestilling».

• Trepartsavtale for likestilling i arbeidslivet
• Likestillingsstipend for å motivere til utradisjonelle utdanningsvalg
• Likestilte valglister; ny bestemmelse i valgloven om regler for kjønnsrepresentasjon
• Fedre gis selvstendig rett til foreldrepenger og foreldrepengeperioden tredeles
• Engangsstønaden erstattes av en minsteytelse
• Overgrepsmottak lovfestes
• Fri rettshjelp i diskrimineringssaker og tilskudd til rettighetsinformasjon

I et utviklingsprogram for lokalt likestillingsarbeid bør det inngå:

• Program for bredde i folkestyret – landsdekkende og tiårig　
• Pedagogikk for likestilling – landsdekkende og tiårig
• Program mot seksuell trakassering i ungdomsmiljøer – landsdekkende og tiårig