Foreldre vil ta barna ut av skolen i protest

Ved Slemmestad barneskole er den økonomiske situasjonen så stram at to og to klassetrinn skal slås sammen, flere lærere forsvinner og det ligger an til basisgrupper på 20 elever. Foreldrene frykter det kan bli storgrupper med opptil 60 elever når en lærer er borte og skolen ikke har penger til å sette inn vikar.
 
I januar i år aksjonerte foreldre og elever i Røyken kommune i Buskerud mot store kutt i skolebudsjettet. Det fikk politikerne til å øke kommunebudsjettet med 13 millioner. Leder og hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Røyken, Bente Dahl Karlsen, har regnet ut at skolen har fått 8,7 av de 13 millionene, men at det ikke er nok til å unngå ytterligere nedskjæringer.
 
- Skolen skulle hatt 15 millioner dersom vi skal opp på 2002-nivå, sier hun. Forrige skoleår ble 20 lærerårsverk fjernet, i år åtte, neste år enda flere.
 
Skolene sliter
Drammens Tidende har vært i kontakt med samtlige skoler i kommunen som alle rapporterer om alvorlige konsekvenser som følge av trang økonomi.
 
Rektor ved Hyggen skole, Mette Ølstad, sier at tilbudet til dem som trenger spesielt tilrettelagt undervisning må reduseres kraftig og datasatsing kan skolen bare glemme.
 
Ved Nærsnes skole går forholdene særlig ut over elever som trenger ekstra oppfølging. Rektor har forslått å legge ned SFO fra høsten da det ikke finnes penger.
 
Spikkestad skole mister to lærerstillinger og elevene vil oppleve mindre voksenkontakt.
 
Røyken ungdomsskole har hatt en vesentlig reduksjon i antall lærere de siste årene, noe som rammer elever som trenger tilpasset opplæring. Skolen har ikke råd til lærebøker i alle fag.
 
Ved Torvbråten skole melder rektor at skolen får et stort problem hvis en lærer er fraværende.
 
- Lovlig og forsvarlig
Kommunaldirektør Hans Hagene i Røyken sier han forstår at foreldrene er bekymra, men mener de ikke har noen grunn til det da skolen drives fullt forsvarlig. Han er heller ikke enig med rektorene i at økonomien særlig går ut over elever som trenger særskilt oppfølging og mener 60 elever i basisgruppen slik det er foreslått ved Slemmestad barneskole, er fullt lovlig og forsvarlig.
 
- Røyken bruker en større andel av det totale kommunebudsjettet på skole enn mange andre kommuner. Politikerne har valgt å beholde mange små skoleenheter. I Røyken er det tradisjon for at foreldrene engasjerer seg sterkt i skole.
 
Røyken har blitt tonivåkommune og har fjernet den skolefaglige kompetansen på kommunenivå. Skolene rapporterer direkte til rådmannen som mangler den oversikten over ressursbruken ved den enkelte skole som skoleadministrasjonen hadde.
 
- Røyken er et skoleeksempel på hvor ille det kan gå i en tonivåkommune, mener Utdanningsforbundets lokallagsleder Bente Dahl Karlsen. Hun har derfor selv samlet inn den informasjonen fra skolene som kommuneadministrasjonen ikke har. 
 
Kommunaldirektør Hagene er uenig. - Vi vet veldig godt hvordan det står til i skolen. Kommunen vil i nærmeste framtid gå ut med nøkkeltall der kommunens ressursbruk på skolen vil bli sammenlignet med andre kommuner på Østlandet. - Da vil man se at andre kommuner kommer mye mer dramatisk ut enn oss.
 
- Hva sier dere til at noen skoler ikke har råd til SFO?
- I et vedtak i kommunestyret heter det at hver skole ikke trenger å ha SFO. I loven står det at kommunen skal tilby SFO. Kommunestyret i Røyken har vedtatt at hvis en skole bestemmer å legge ned SFO, skal formannskapet ha beskjed, da det er politikerne som avgjør om det skal legges ned, sier Hagene.