– Til slutt innså jeg at vi har fått et generasjonsskifte. Det førte til at jeg måtte ta et oppgjør med min kunnskap om og mitt forhold til gamingen, forteller gamer-mamma Camilla Lynne Bakkeng. Ill.foto: Pixabay
– Til slutt innså jeg at vi har fått et generasjonsskifte. Det førte til at jeg måtte ta et oppgjør med min kunnskap om og mitt forhold til gamingen, forteller gamer-mamma Camilla Lynne Bakkeng. Ill.foto: Pixabay

Her er gamer-mammaens råd til å takle barnas gaming

Camilla kjeftet på sønnen for å få ham til å ta pauser fra gamingen. Først da hun endret strategi, ble ting bedre. – Foreldre må spørre mer, sier helsesykepleier Tale Maria Krohn Engvik.

Publisert   Sist oppdatert

Mange foreldre sliter med hvordan de skal takle barnas gaming. For hva gjør man når ungdommene uteblir fra felles måltider, sover for lite og sliter med å konsentrere seg på skolen?

– Jeg satte opp regler for spilltider og truet med å slå av internett. En gang klappet jeg til og med igjen lokket på PC-en. Da sa sønnen min at hvis laget hans hadde fått spille i to minutter til, så hadde de vunnet, fortalte mamma Camilla Lynne Bakkeng.

Sammen med helsesykepleier Tale Maria Krohn Engvik, kjent som Helsesista, deltok Bakkeng på et seminar kalt «Hjelpeløse voksne i møte med gaming» under Arendalsuka.

Høsten 2018 skrev Bakkeng et innlegg i Aftenposten om det å være gamermamma. Hun er nå fagleder i AKAN kompetansesenter for rus og avhengighetsproblematikk.

– Da jeg skrev innlegget i avisen, var sønnen min 13 år. Nå er han tre år eldre og gamer fortsatt, vi har heldigvis fått en annen tone. Jeg la om strategien og fikk sønnen min til å fortelle om spilleverdenen. Jeg har også lært meg å se forskjell på en engasjert spiller og en spilleavhengig, sa Bakkeng.

– Vær en hyggelig og nysgjerrig journalist

Engvik mener mange foreldre ikke aner hva som skjer i den spillverdenen barna deres er en del av.

Samtidig viser en fersk undersøkelse gjort av Medietilsynet at 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene i alderen 9–18 år spiller spill, for eksempel på PC, Playstation, mobil og nettbrett.

– Spiller du selv? spurte debattleder og tidligere NRK-journalist Terje Svabø.

– Nei, jeg er det gamere kaller en «noobe», en nybegynner som ikke har peiling. Jeg fikk knapt nok lov til å se på tv da jeg vokste opp. Men jeg snakker med mange bekymrede ungdommer og foreldre om dette temaet på sosiale medier, først og fremst på snapchat, sier Engvik.

– Hva er ditt råd til foreldre? spurte Svabø.

– Vær en hyggelig og nysgjerrig journalist. Spør barna dine hva de holder på med og la dem få forklare. Du kan si «Nå har det vært mye krangling. Er det noe jeg kan gjøre annerledes? Jeg lurer på hva du holder med? Kan du vise meg hva spillet går ut på?», sier Engvik.

Hva opplever du i spillverdenen som du ikke opplever andre steder, er et råd. Ill.foto: Pixabay
Hva opplever du i spillverdenen som du ikke opplever andre steder, er et råd. Ill.foto: Pixabay

For å nå ut til barn og unge, er sosiale medier Engviks viktigste verktøy. Særlig snapchat der hun er i dialog med ungdom og informerer dem gjennom blant annet å lage «stories». Foreldre kommuniserer hun stort sett med på Facebook og Instagram.

– Måtte slutte å kjefte og rope

Bakkeng fortalte at hun var opptatt av at sønnen skulle drive med fysisk aktivitet.

– Sønnen min satt ikke bare bak dataskjermen. Han drev også med fotball, ski og hiphop. Jeg trente laget en periode og deltok på kamper med å heie fra sidelinjen. Jeg var også med ut på ski og på løpetrening. Disse aktivitetene var jeg glad for at sønnen min holdt på med, fortalte hun.

Gamingen derimot, var Bakkeng langt mer bekymret for. Og hun spurte aldri sønnen om temaet.

– Til slutt innså jeg at vi har fått et generasjonsskifte. Det førte til at jeg måtte ta et oppgjør med min kunnskap om og mitt forhold til gamingen. Jeg ville jo ikke være en mamma som bare kjefter og roper. Nå vet jeg for eksempel hvor lang en runde er, sa hun.

Da Svabø spurte Engvik hva ungdommene chatter med henne om, svarte hun:

– Barn og unge forteller ofte at de savner forståelse og å bli sett. De savner at foreldre interesserer seg for hva de holder på med i spillverdenen. Samtidig forteller jeg ungdommene at foreldre ikke bare skal være kule. Foreldrejobben går også ut på å sette grenser.

For mye negativt fokus på spilling

Bakkeng sier at det er mye negativt fokus på spilling. Det har ført til at barn og foreldre ofte utvikler et problematisk forhold til å snakke om temaet.

– Det er vanskelig for foreldre å få vite hva som skjer når barna gamer. De som lar seg lure til å sende nakenbilder sier jo heller ikke fra til foreldrene sine, sa hun og la til:

– Vi vet at det er mye rått språk der inne og at mange opplever ekskludering. Som foreldre kan vi ikke spille med barna våre. Det vil de ikke. På foreldremøter på skolen diskuterer vi negative konsekvenser av gaming, som at barn kan bli ekskludert. Men skal vi klare å ha en god dialog er det viktig at barna har tillit og tør å fortelle. Da holder det ikke at vi bare har negative holdninger til gamingen.

Flere voksne bør velge å være til stede der barn og unge er og spørre dem mer for å få kunnskap, mener helsesykepleier Tale Maria Krohn Engvik, kjent som Helsesista. Ill.foto: Pixabay
Flere voksne bør velge å være til stede der barn og unge er og spørre dem mer for å få kunnskap, mener helsesykepleier Tale Maria Krohn Engvik, kjent som Helsesista. Ill.foto: Pixabay

Til det sa Engvik: – Jeg pleier å si til foreldre at de må vanne grønnsakene – ikke bare ugresset. Vi vet at det kan gå ut over skolen og karakterene når barn sover dårlig og er trøtte om morgenen. Men gamingen har også positive sider:

– Spør barna: Hva opplever du i spillverdenen som du ikke opplever andre steder? Hva med den mestringen du viser her, kan den overføres til andre områder? For med gaming lærer barn for eksempel å legge strategier, samarbeide med andre og å kommunisere på engelsk.

Råder foreldre til å sette opp regler

Det er ikke nytteløst med regler var Bakkeng og Engvik enige om.

– Det er lov for foreldre å si til barna at vi forventer at du får nok søvn, at du spiser middag, at du gjør lekser, at du får frisk luft. Men å gjør det i en god tone er bedre enn kjefting, fastslår Engvik.

Hun forteller at noen barn kan bli ensomme i spillverdenen.

– De forteller meg at ingen bryr seg, at de føler seg som et null i den virkelige verden, men er noe i spillverdenen. Hver dag får jeg meldinger fra unge som har selvmordstanker. Og når jeg spør om de vil snakke med noen voksne er svaret ofte nei.

Både barn, ungdom og foreldre følger Engvik på snapchat. Hun får langt flere henvendelser enn hun rekker å svare på.

– På et tidspunkt hadde jeg 26.000 uåpnede snap-meldinger. Til slutt måtte jeg slette kontoen min og åpne en ny. Nå har jeg vel rundt 8000 uåpnede. Det viser at mange barn og unge ønsker en dialog om ting de er opptatt av, blant annet det temaet vi snakker om her, sier Engvik.

Hun mener flere voksne bør velge å være til stede der barn og unge er og spørre dem mer for å få kunnskap. Både Bakkeng og Engvik etterlyste også mer tverrfaglig samarbeid i skolen rundt temaet.