For mye teori i naturfagtimene
Både elever og lærere ønsker seg mer elevaktive metoder i naturfagundervisningen. Det viser en evaluering av skolens naturfagundervisning etter den nye læreplanen av 1997. Undersøkelsen viser at elevenes trivsel øker i takt med økende elevaktivitet, de op
Undersøkelsen viser at elevene foretrekker aktivitetsbasert undervisning: Spesielle elevforsøk som læreplanen legger opp til, faller i smak hos elevene. Også lærerne opplever at elevene liker det praktiske arbeidet i faget best.
Dessverre er imidlertid utstyrssituasjonen ved skolen dårlig. Få skoler har egne rom til natur- og miljøfag. Rundt førti prosent av skolene mangler utstyr eller er dårlig utstyrt i forhold til aktiviteter rundt biologi og feltarbeid. Sytti prosent av skolene mangler utstyr til å drive kjemi- og astronomiaktiviteter.
Over 70 prosent av klassene er sjelden eller aldri på ekskursjon, 25 prosent har aldri uteundervisning eller elevforsøk, og 30 prosent bruker prosjektarbeid sjelden eller aldri.
Undersøkelsen viser ingen sammenheng mellom klassestørrelse og undervisningsmåter. Det er ikke slik at det er de små klassene som driver elevforsøk.
Lærerne mangler fagkompetanse
Undersøkelsen avdekker at det står svært dårlig til med lærernes fagkompetanse i naturfag. Hele 40 prosent av lærerne som underviser i faget har ikke naturfaglig bakgrunn (definert som mindre enn fem vekttall utdanning i naturfag). To tredeler av lærerne har mindre enn ti vekttall i faget, og hele 76 prosent ønsker seg etter- og videreutdanning i faget.
Evalueringen viser at omleggingen til et nytt naturfag i grunnskolen ikke har fått flere elever til å ønske seg et yrke i framtida relatert til faget. Faget er fremdeles for teoripreget, spesielt opplever elevene det slik. Det nye faget har ikke klart å jevne ut de forskjellene man finner mellom jenters og gutters preferanser til faget.
Det går fram av resultatene at lærerne likevel er fornøyde med det nye naturfaget. De vil ikke tilbake til det gamle o-faget.
