For få elever får yrkeskompetanse

– Altfor få elever ender opp med yrkesfaglig kompetanse i videregående opplæring, sa forsker Nils Vibe da han la fram rapporten "Underveis i videregående opplæring" onsdag.

Rapporten ble presentert i forbindelse med publiseringen av Utdanningsdirektoratets årlige analyse av grunnopplæringen; Utdanningsspeilet.

Vibe understreket at NIFUs rapport inngår i evalueringen av Kunnskapsløftet.

– Arbeidsmarkedet har behov for at langt flere elever fullfører yrkesfaglige programmer og tar fagbrev. Samtidig har søkningen til de rene yrkesfaglige tilbudene gått ned, særlig blant jentene. De orienterer seg i større grad mot et studieforberedende tilbud på Vg3. En av tre yrkesfagelever søker seg mot studiekompetanse etter andre året på videregående, sa Vibe.

Rapporten viser at årsakene til at så få elever fullfører de yrkesfaglige programmene, og ender med fagbrev, er mange og sammensatte. Mangel på læreplasser er en årsak til manglende fullføring. Samtidig er det mange som velger å ikke søke læreplass i bedrift.

– Det studieforberedende året velges gjerne av de mest skoleflinke. Til tross for det, er et slikt år så faglig krevende at svært mange av disse elevene ender opp som dårlige "artianere" i stedet for dyktige fagarbeidere, for å bruke en slik gammeldags terminologi, sa Vibe.

Alternativ yrkesopplæring

På spørsmål fra Utdanning om et toårig yrkesfaglig løp i skole etter fullført Vg2 med en kombinasjon av opplæring i skole og bedrift kan være et bedre alternativ enn et studieforberedende Vg3, svarte Vibe bekreftende:

– Ja, dette er ett av de forslagene vi nevner i rapporten og som vi mener myndighetene bør vurdere nærmere. Etter vår mening bør bransjene få mer innflytelse på innholdet i yrkesfagopplæringen, samtidig som vi mener at skolen da må ha et hovedansvar for opplæringen og ikke overlate opplæringsansvaret disse to siste årene den enkelte bedrift. På grunn av blant annet maskiner og utstyr er det noe opplæring elevene vil ha behov for i bedrift for å kunne fullføre med fagbrev. Derfor ser vi for oss en kombinasjon av opplæring i skole og bedrift for elever som ikke får læreplass, sier Vibe, men legger til:

– Samtidig vil vi beholde 2+2-modellen fra Reform 94 med to år i skole og to år i lære som hovedmodell innen yrkesfagene. Vi foreslår å beholde lærlingordningen som i dag og ikke gå over til den svenske modellen der all opplæring foregår i skolen, understreker Vibe.

For brede program

Han gjennomgikk også strukturendringene i videregående opplæring de siste årene:

– Ved innføringen av Reform 94 ble det opprettet 13 studieretninger i videregående opplæring. Senere ble disse supplert med to til, slik at vi til sammen fikk 15. Ved innføringen av Kunnskapsløftet ble tilbudet redusert til 12 utdanningsprogram.

– En viktig grunn til reduksjonen var at alle fylker skulle tilby alle program. Men de brede utdanningsprogrammene har gjort at mange bransjer mener at elevene som skal ut i lære ikke har nok faglig tyngde, understreket Vibe. Samtidig ser han ulemper med for smale løp.

– Utdanningsmyndighetene bør inn og vurdere innholdet i de yrkesfaglige programmene på nytt for å kunne opprettholde og bedre rekrutteringen til en del fagområder, sa han.

Vibe la samtidig til at Kunnskapsløftet ikke alene har skylden for manglende rekruttering og fullføring i de yrkesfaglige programmene.

– Fra 2009 har finanskrisen slått inn. Det ser vi særlig i bygge- og anleggsbransjen der rekrutteringen av lærlinger fort blir konjunkturavhengig, sa Vibe.

Negativ effekt i helse- og sosialfag

Etter innføringen av Kunnskapsløftet er det blitt en sterk reduksjon i antall elever som går videre til fagbrev i helse- og sosialfag.

– Fra 2005 til 2006 ble andelen redusert med 39 prosent. Situasjonen er ikke bedre for 2007-kullet. Overgangen fra hjelpepleierutdanningen i Reform 94 til helsefagarbeider i Kunnskapsløftet har slått negativt ut på rekrutteringen, sa Vibe.

– Også programmet Design og håndverk i Kunnskapsløftet som erstatter Tegning, form og farge i Reform 94 har slått negativt ut på rekrutteringen. Høsten 2007 og 2008 var opprinnelig elevtallet på Formgivingsfag redusert med henholdsvis 50 og 40 prosent i forhold til opprinnelig elevtall på Tegning, form og farge, før reformen.

Også i Restaurant og matfag har det vært en jevn nedgang i elevtallet og større frafall. Et bredere program i Kunnskapsløftet kan være en medvirkende årsak, mener Vibe.