Krevende å bosette enslige asylsøkere

Ved starten av 2016 er det 1.790 asylsøkere som ikke er blitt tildelt en kommune. 555 av dem er enslige mindreårige. Disse er det mest krevende å bosette.

Publisert

UDI har ansvar for å behandle asylsøknadene, samt for å gjøre flyktningene raskt bosettingsklare.

Kommunene bosatte rekordmange flyktninger i 2015. Akkurat nå er situasjonen at kommunene har flere boliger enn det finnes bosettingsklare flyktninger.

– Allerede i fjor høst ble vi klar over at kommunene kom til å få færre flyktninger å bosette første halvår i 2016, forteller Bjørn Holden til Utdanning. Holden er assisterende direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Holden forteller at alle landets kommuner ble orientert om at det kom til å være færre flyktninger i mottak de første månedene i 2016. En av grunnene er at kommunene bosatte så mange i 2015.

– Vi visste at det kom til å være færre overføringsflyktninger, også kalt kvoteflyktninger, i mottakene, sier Holden. Overføringsflyktninger er personer som vanligvis er registrert som flyktninger hos FN, men som ikke kan tilbys en varig løsning i det landet de befinner seg i og som derfor skal overføres til et tredje land.

– I tillegg forutså vi at UDI antakelig vil innvilge færre nye asylsøknader i 2016, sier Holden.

 

Må bosette flere mindreårige

Holden forteller at kommunene ble bedt om å bidra til å tømme mottakene for å gi plass for nye flyktninger. Ett av målene var å bosette flere enslige mindreårige fra starten av året. De som er under 15 år skal prioriteres.

Kommunene har også fått beskjed om å planlegge for en vesentlig økning av kapasiteten og høyere bosetting av flyktninger i andre halvår i 2016.

– KS sier at kommunene har gjort en voldsom innsats med å finne boliger. Stemmer det?

– Det stemmer og det har vi berømmet kommunene for. I 2015 var det rekordstor bosetting med 11.300 flyktninger. Det er en av grunnene til at antall flyktninger som skal bosettes nå er redusert til 3.505. Av disse har 1.715 fått tildelt en kommune. Ved årsskiftet planla kommunene å bosette 2.200 navngitte flyktninger, forteller Holden.

 

Flest enslige – nesten ingen familier

– KS forteller at kommunene nå har flere ledige boliger enn det er flyktninger. Hva er grunnen til det?

– Problemet er at de som nå skal bosettes enten er enslige voksne eller enslige mindreårige. Vi har nesten ingen familier. Selv om mange kommuner har boliger å tilby, er det ikke alltid disse boligområdene eller boligene passer for enslige, forklarer Holden.

– Hvor mange venter på en kommune som skal bosette dem?

– Ved starten av 2016 var det rundt 1.790 flyktninger som ikke var tildelt kommune. 507 av disse hadde ikke hatt bosettingssamtale og var derfor ikke bosettingsklare. 127 hadde familiemedlemmer som ikke skal bosettes og var derfor ikke bosettingsklare. Rundt tre fjerdedeler av flyktningene er enslige voksne og 555 er enslige mindreårige, mens det nesten ikke er familier, sier Holden.

 

Må finne egnet bofellesskap

– Hvordan bosettes enslige?

– Bofellesskap er en løsning. Men det kan være et problem å finne en akseptabel sammensetning av flyktninger i bofellesskapene, forklarer Holden.

UDIs mål er å bosette 16.000 flyktninger i 2016. For å nå det målet må 9000 være klare for bosetting første halvår, påpeker IMDi.

– Vi har bedt UDI vurdere hvor mange vedtak det er mulig å fatte i 2016. UDI har en restanse på 24 000 ubehandlede saker. De er pålagt å prioritere avslagssaker og enslige mindreårige under 15 år. Vi ønsker også at de skal prioritere å gjøre flere barnefamilier bosettingsklare, sier Holden.

 

Flere saksbehandlere i UDI

Han påpeker også på at det vil ta tid å øke saksbehandlingskapasiteten i UDI.

– UDI har nå fått 170 nye saksbehandlere. Men de skal jo læres opp. Samtidig er det viktig at UDI og IMDi ser hele tiltakskjeden i sammenheng og samordner asylsaksbehandling og bosettingsarbeidet slik at man oppnår et best mulig samlet resultat.