Fin murskole i Ecuador

Et av de første stedene vi besøkte var skolen Mayor Ignacio Viteri. Vi var litt for sent ute til avtalen, så vi antok at barna var gått hjem for dagen, men vi ville i hvert fall få treffe rektor. Trodde vi.

Da vi kom innenfor det høye gjerdet som omgir skolen, så vi en skolegård med to lange bygninger, en i bambus og en i mur. På veggene hang plakater, og i alle klasserom var det skolebarn og lærere. Tenk at hele skolen hadde ventet på oss! Alle ville ha besøk, vi gikk fra klasserom til klasserom, og overalt ble vi møtt av sang og strålende ansikter. (I mitt stille sinn tenkte jeg på hvordan skolebarn hjemme ville ha taklet det å være igjen på skolen for å treffe noen fremmede mennesker som skulle besøke dem. Kanskje ordet ”avspasering” ville blitt nevnt...?)

Fattigdom

Utenfor storbyen Guayaquil i Ecuador gror det opp nye bambushus uten at det finnes noen kommunal plan eller noen form for infrastruktur. Vann kjøpes fra vannbilen og oppbevares i tønner, og toalettforholdene er mildt sagt enkle. Husene står på høye påler for å klare seg gjennom regntiden. I enkelte av de nye områdene finnes det private skoler som koster så mye at det er helt uaktuelt for de fleste barna i området å gå på dem.

Misjonsalliansen og Norad

Misjonsalliansen i Ecuador jobber blant de aller fattigste - de som ingen andre tenker på. I de nye boområdene kartlegger man først hvem som bor der og hvilke behov de har. Så forsøker man å hjelpe befolkningen til å organisere seg og fremme sine rettmessige krav, som f.eks. gratis skole, overfor myndighetene. I mange av de nye områdene har myndighetene gått med på å skaffe tomt til skole. Skolebygningene er ofte et spleiselag hvor norske givere, gjennom Misjonsalliansen i Norge og Norad, yter sin del. Men lærerlønninger betales ikke fra Norge. Det er den ecuadorianske statens ansvar. Norske penger går derinot til f.eks. pedagogisk utstyr, etterutdanning av lærere og noen ekstra klasserom. 

Bambus og mur

Det billigste byggematerialet er bambus, derfor er det mest vanlig. Også de fleste klasserommene på de skolene vi besøkte, var av bambus. Vinduer var for dyrt, så øverste del av veggene var som regel et slags gitter. Men etter hvert som økonomien  bedrer seg, blir gulv og vegger skiftet ut med mur i privathus og skoler. Det vi la merke til ved denne skolen, var at den ene fløyen var laget av mur og så veldig mye mer solid og ”ordentlig” ut enn de andre klasserommene. Årsaken fikk vi snart vite:

IS-klassen ved Bekkestua skole

– Denne flotte bygningen er en gave fra skoleelever i Norge, ble vi fortalt. Den var blitt innviet to uker før vi kom, og plakatene på veggene var fra innvielsesfesten.

Skolens rektor, Alica Prias, snakket med oss om skolen og om sine ønsker: ”Dette er en offentlig godkjent og gratis barneskole. Det sørgelige er bare at det ikke finnes noe videre gratis skoletilbud til disse barna med mindre vi klarer å få bygget flere murbygninger. Da vi søkte om å få godkjenning til å drive ungdomsskole og videregående skole, fikk vi til svar at de offentlige myndighetene ikke ville betale for skoledrift i bambushus på høyere trinn. Det var ikke vits i å prøve en gang hvis ikke bygningen var av mur.” (Da er det bare en ting å gjøre, tenkte jeg - skaffe flere penger til flere murhus!)

Voluntør

Over skoleplassen kommer en mann gående med bøker under armen. Han ser veldig lite ecuadoriansk ut, og når han åpner munnen, klinger det vestlandsk. Det viser seg å være Arnfinn Hopland fra Nordheimsund, en av voluntørene i Misjonsalliansen. Han er pensjonert språklærer, og nå tilbringer han noen måneder i Guayaquil for å undervise i engelsk. Begeistret forteller han at han har undervist alle klassene, og det er SÅ moro!! -Men du verden for en forskjell det er på å undervise i bambushus og i murhus! Vinden fører støvet rett gjennom de luftige bambusveggene som heller ikke stenger særlig godt for lyd og varme. Nei, murvegger er mye bedre for undervisningen!

Ved skolen er de svært takknemlige for den ekstra drahjelpen. Ingen av lærerne kan engelsk, og både elever og lærere tar begjærlig imot kunnskapen. Men vi stiller oss et spørsmål: Hva med engelskundervisningen etter at Arnfinn er reist hjem? Da blir det jo ikke noe mer...? Hadde det ikke vært bedre å undervise lærerne, så kunne de undervise elevene ved skolen hvert år! Her er vi ved kjernen i det som er moderne bistandstenkning: Hjelpen må være bærekraftig - det vil si at mottakerne av bistanden blir i stand til å hjelpe seg selv, også etter at utlendingene har avsluttet sitt arbeid i landet. Derfor støtter Misjonsalliansen og Norad lærerutdanning, men ikke lærerlønninger. Men i mellomtiden gleder de seg over at i hvert fall disse barna får lære litt engelsk.

Verdier

Folk som lever i fattigdom har ofte liten selvtillit og dårlig selvbilde. Derfor er det å bygge opp menneskers tro på seg selv og sitt eget verd noe av det viktigste for Misjonsalliansen og deres samarbeidspartnere. Også i skolene legger de vekt på dette, og denne dagen fortalte elevene at de hadde lært om sjenerøsitet. Sjenerøsitet er å dele med andre. Man kan dele sin vennlighet, sine smil, sin tid, sin mat, sin oppmerksomhet, sine venner - og den som har penger, kan dele dem også. Da er man sjenerøs. Sjenerøsitet er en viktig menneskelig verdi.

Rektor ved Mayor Ignacio Viteri fortalte at hele skolen gleder seg veldig til å få besøk av elever fra Bekkestua skole i Norge. Også de norske i Misjonsalliansen gav uttrykk for at de gleder seg til besøket. Det er vel kanskje noen elever ved Bekkestua skole som gleder seg også? Det heter at ”den største glede man kan ha, det er å gjøre andre glad.” Sjenerøsitet i Bærum og i Guayaquil skaper glede.

God tur! Det blir et minne for livet.

Fakta

• Norsk Misjons Bistandsnemnd (BN) er en paraplyorganisasjon som, på vegne av 17 medlemsorganisasjoner, inngår og forvalter en samarbeidsavtale med Norad.
• Misjonsalliansen er en av BNs medlemsorganisasjoner som mottar støtte til utviklingsprosjekter, bl.a. i Ecuador.

Saken

• Bekkestua skole har en klasse kalt IS-klassen. (Internasjonal Solidaritet) En del av opplegget for denne klassen er å samle inn penger til Misjonsalliansens prosjekt, samfunnsutvikling blant fattige i Guayaquil.
Bærum kommunestyre, ordføreren og næringslivet støtter prosjektet på ulike måter. Et resultat av støtten er nye klasserom av mur i et av de fattigste strøkene i Guayaquil. I oktober skal IS-klassen reise på besøk til denne skolen.