Filmen om Karl Marthinsen – til dyp ettertanke

Orvung har arbeidet ti år med filmen. Det var mens hun gikk på filmskole i Sverige at hun i 1995 i et svensk blad så en artikkel om en Karl Marthinsen som hadde en sentral plass i det norske naziregimet under krigen. Hun ville finne ut mer om denne personen. Hun hadde hørt at det var en bror av hennes bestefar som døde under krigen, og denne grandonkelen, som var født i 1896, passet med person og navn i artikkelen. I hjemmemiljøet var det ingen som snakket om Karl. Og det vakte heller ikke stor begeistring da hun begynte sine undersøkelser. Hun fant ikke noen opplysninger om Marthinsen i historiebøkene som ble brukt i skolen.

En erfaren historielærer Utdanning har kontaktet kan bekrefte at han ikke kjenner ei eneste historiebok for videregående skole som nevner Karl Marthinsen.

Motiv

To hovedmotiver hadde hun for å nøste videre på saken. Hun ville finne ut mer om Karl Marthinsen, og hun ønsket å trenge gjennom den muren av taushet som hun oppfattet var rundt han i lokalmiljøet, i Mehamn i Finnmark, der hun også har hatt sin oppvekst og Karl sin ungdom

(Karl var født i Karlsøy i Nord-Troms, og i noen år bodde familien på Tamsøya i Nordkapp kommune. Karl var 14-15 år da ferden gikk til Mehamn.)

Grensevakt i Øst-Finnmark

Da Vinterkrigen mellom Finland og Sovjet brøt ut i 1939, ble det fra norsk side etablert grensevakt mot Finland – det var den gangen en smal finsk korridor mellom Norge og Sovjet, den gikk helt ut til Nordishavet. Unge Karl hadde tatt underoffisersskolen og kom med i den styrken som skulle overvåke kommunister i nord. Han traff i den sammenheng Jonas Lie, som var sjef for overvåkningspolitiet i Kirkenes. Marthinsen, som hadde vært medlem av NS siden 1933, delte ideologi med Lie. Da tyskerne overtok Øst-Finnmark sommeren 40, gikk Marthinsen over i politiet.

Aktiv i jødedeportasjonene

Året etter ble Marthinsen sjef for statspolitiet. Han sto i spissen for jødedeportasjonene i 1942.

Også i Norge ville de tyske okkupantene følge opp Hitlers mål om å gjøre Europa jødefri. Det ble Statspolitiet som fikk oppdraget, hjelpere var hirden og frontkjempere. Og 767 norske jøder ble tatt, og de fleste av dem havnet i tyske konsentrasjonsleirer.

Marthinsen sto i nært ledtog med politiminister Jonas Lie og justisminister Sverre Riisnæs. Derfor ble statspolitiet et politisk pålitelig politi.

30. mars ble 1944 ble Marthinsen sjef for hirden, som besto av visse årsklasser av mannlige NS-medlemmer. Hirden kunne karakteriseres som NS-partiets politiske soldater.

Likvideringen

8.februar 1945 ble Karl Marthinsen skutt på vei i bil til sitt kontor i Blindernveien i Oslo. Hjemmefronten sto bak.

(Etter krigen har det vært diskusjon om Hjemmefronten sto for likvideringer som kunne ramme galt. Når det gjeldt Marthinsen skrive Olav Njølstad i sin store biografi om Milorgs leder Jens Chr. Hauge at Hauge i et møte i London ba om tilslutning til å likvidere fire forhatte og fryktede nazister – en av disse var Marthinsen.)

I Orvungs film kommer også fram at en av årsakene til at Marthinsen måtte ryddes av veien var frykten for at når alle nå så at krigen gikk mot slutten, ville han stille seg i spissen for nazistene i Norge og foreta et statskupp.

Det ble massive represalier etter likvideringen av Marthinsen – 34 personer ble arrestert og dømt til døden. 29 av dem ble henrettet. Fem satt enda i fengsel ved frigjøringen. Grotesk var det at under standretten var også NS-justisminister Sverre Riisnæs til stede. Da det ble ropt Fyr! til eksekusjonspelotongen, tok ministeren, som var tydelig beruset, opp sin revolver og skjøt mot de som nå ble rammet av dødelige geværskudd.

(Under rettsoppgjøret etter krigen ble Riisnæs erklært sinnssyk. Derfor ble han ikke idømt dødsstraff, og han fikk plass på Reitgjerdet sykehus, der han var til 1973. Da ble saken mot han foreldet, og han døde i 1988.)

På nettet kan vi finne filmstudieark som kan være til god hjelp i det nødvendige etterarbeidet som må gjøres etter at en skoleklasse har sett filmen. Gå til siden her.